200 år gammel byperle til salgs

Svend Foyns fødested i Nedre Langgate 18 er til salgs! Dette er en enestående sjanse for Tønsberg og Vestfold til å gjøre denne praktfulle, historiske bygården til hele folkets eiendom. Føynegården, som den kalles på folkemunne, ble bygget i klassisistisk stil på slutten av 1700-tallet, den gang da stolte seilskip fra Tønsberg brakte eksotiske varer og oppgangstider til byen vår. Svend Foyns farfar, Mathias Foyn, eide gården den gang, og unge Svend ble født her i 1809. Flere historiske og vakre bygårder fra denne tiden er heldigvis bevart: Blant annet Kossegården ved Domkirken, Kockegården i Tollbodgaten og "Harmonien" ved Hotell Klubben.
Føynegården er den eldste intakte bygården i Norge. Allerede i 1924 ble gården fredet, som en av de første bygninger i landet vårt. Som byguide i Tønsberg har jeg ofte hatt med store og små grupper inn i gårdsrommet og eplehagen til Føynegården. De fleste tønsbergensere forteller at de aldri har vært inne i gården før! Det er i denne hagen at det to hundre år gamle epletreet til fru Foyn står. De fleste epletrær blir bare hundre år, men dette eldgamle treet har trosset vær og vind i et fedreland der kongen først var dansk, deretter svensk og til slutt norsk. Svært mange mennesker sier som jeg: Denne gården må bli allemannseie!

De bygningene som nå er til salgs, er den hvite hovedbygningen på hjørnet av Nedre Langgate og Prestegaten, eplehagen og vognskjulet inne i gården, samt det okergule uthuset og lagerbygningen som strekker seg helt ned til Brygga. Salgsobjektet omfatter derved også Bryggekapellet og galleriene i etasjene over. Det som ikke hører med til salgsobjektet, er serveringsstedet Haabet samt den vindskjeve boden på hjørnet mot Oseberg kulturhus. Salgsobjektet omfatter heller ikke det planlagte nybygget i Conradis gate, vis-à-vis kulturhuset.
Mathias Foyn var en geskjeftig handelsmann, og mottok stadig skipslaster med varer fra England, Frankrike, Holland, Tyskland og Danmark. Til utlandet solgte han trelast, smør og dyreskinn, som han kjøpte fra bøndene i Vestfold. Alt ble lagret i den bygningen der Bryggekapellet i dag har tilholdssted. Sønnesønnen Svend stakk tidlig til sjøs på et av farfarens skip. Snart ble Svend engasjert i selfangsten, og utviklet bedre fangstmetoder som økte omsetningen og overskuddet. Slik skapte han mange nye arbeidsplasser for folk fra distriktene. Mest kjent er han for å ha revolusjonert hvalfangsten. Takket være hans innsats kom Tønsberg på fote igjen på 1850-tallet, etter de økonomiske nedgangstidene som hadde svekket landet vårt i flere tiår. På Vestfold Fylkesmuseum, som også er Tønsbergs bymuseum, finnes en utstilling over Svend Foyns liv og virke.

Alle gode krefter i Tønsberg bør nå ta vare på Føynegården, og la det bli et markant minnesmerke over den pioner og samfunnsstøtte Svend Foyn var for vår by. Føynegården kan bli et levende museum, med rom for kunsthåndverkere, småbedrifter, gallerier, teater og intimkonserter – det er ved å bruke bygningene at vi best kan bevare dem!
Bryggekapellet bør fortsatt holde til i den gamle lagerbygningen i Føynegården. I hele Norge, og i flere andre land, er det opprettet lignende lavterskeltilbud med kapeller som er åpne for alle slags folk der de ferdes. Det kommer delegasjoner fra både innland og utland til Tønsberg for å se hvordan Bryggekapellet drives i praksis.

Nå er sjansen her – jeg utfordrer offentlige og private instanser til å gjøre en innsats for å overta Føynegården i allmennhetens interesse. Blant annet innenfor det maritime miljø finnes både ideer og kapital. Føynegården og Riggerloftet kunne sammen danne en maritim akse ved Byfjorden.
På 1970-tallet reddet fremsynte politikere, med tidligere ordfører Erik Carlsen (H) i spissen, det flotte bryggekvartalet fra å bli revet. Derved kan byens borgere, tilreisende og byguider rusle rundt i byen og glede seg over synet av store og små hus som har stått her i flere hundre år.
Kjære alle tønsbergensere med hjerte for våre gamle, vakre trehus: Støtt opp om denne saken! La oss gå sammen om å kjøpe Føynegården, slik at vi kan åpne den til kunstnerisk og kulturell bruk, og slik at alle borgere i byen vår – og våre gjester – kan få glede av bygget i mange generasjoner fremover.