– Siv Jensen truer SiV

NETTGJEST: Inga Marte Thorkildsen stiller til nettmøte på tb.no 26. august. Send inn spørsmål til henne allerede nå.

Siv Jensen (Frp) sier til Tønsbergs Blad 15. august at sykehusene, som i dag er eid av det offentlige, må få konkurranse fra andre. "Når vi får være nådeløse forbrukere også der, går det som det gjorde med telefoni etter opphevelsen av Televerk-monopolet – det hever kvaliteten og senker prisen", sa Jensen. Carl I. Hagen sa noe tilsvarende ved middagsbordet under en avslutning for Stortinget. Han mente at det ikke var noen prinsipiell forskjell på å drive en barnehage og å drive en skobutikk. En forbruker er en forbruker, mente han. I SV er vi helt uenige. Det er stor forskjell på å være en frisk og oppegående forbruker som skal kjøpe seg et telefonabonnement eller nye sko til firmafesten, og å være en eldre, dement pasient på medisinsk avdeling. Det kan være vanskelig nok å være forbruker, og orientere seg i jungelen av tilbud, uten å bli lurt. Det er også stor forskjell på å være ufaglært ansatt i en skobutikk, og å være en sykepleier med tre års høyere utdanning og ansvar for at pasienten får riktig medisin og en hånd å holde i når det røyner på som verst. Ser du ikke det, er du på ville veier.

Sykehusvesenet i Norge er ikke for lite preget av marked og innslag fra bedriftsøkonomisk tenkning, tvert imot. Fokuseringen på hvilke pasienter som lønner seg for sykehuset og hvilke som ikke gjør det, har gitt mye administrativt merarbeid for leger som heller skulle brukt tida si på pasientene. Det er et stadig press for å spare på fødetilbud og dyre medisiner, og mange opplever at de er underbemannet. Samtidig er mange ansatt i ufrivillig lave deltidsstillinger, og må ta ekstravakter på natt og i helger for å få regnskapet til å gå i hop. Etter sykehusreformen i 2002, der sykehusene fikk nye, markedsinspirerte krav til seg, ble situasjonen forverret. Dessverre er få partier enige med SV i at vi bør ta vekk disse bedriftsøkonomiske kravene, og igjen legge sykehusene under demokratisk styring. I Skottland har de gjort nettopp dette, etter at de så konsekvensene av et markedsstyrt sykehusvesen etter oppskrift av Frps modell. Ikke minst var det ineffektivt og fryktelig dyrt.

Privatisering og mer stykkprisfinansiering vil gjøre sykehusøkonomien mer uforutsigbar, og tvinge dem til å konkurrere enda mer om de lønnsomme pasientene, som det er enkelt å behandle. Før var det større press på å bruke private sykehus og spesialister her i Vestfold. Mange husker kanskje at øyeoperasjoner og snorkeoperasjoner var populært blant private som så sitt snitt til å tjene store penger. SiV gikk på sin side glipp av store summer og hadde ofte ledig kapasitet. De gikk dessuten glipp av pasienter som var viktige for å kunne lære opp nye leger og nytt personell. I tillegg mistet man helheten i pasienttilbudet, fordi samarbeidet mellom sykehuset og de private ikke alltid var like bra. En øyepasient ble for eksempel ikke automatisk henvist videre til utredning for diabetes.
Siv Jensen og Frp later som om alt blir så mye bedre bare det blir mer konkurranse, og pasienter og pårørende oppfører seg mer som forbrukere. Det er ikke riktig. Vi trenger i stedet mer samarbeid mellom sykehusene, og mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Vi må involvere både ansatte, pasienter og pårørende mer og stadig fokusere på å heve kvaliteten. SV mener også at vi trenger et likelønnsløft og en innskjerping av regelverket for deltidsstillinger.

På Dagsrevyen nylig fraskrev Siv Jensen og Frp seg ansvaret for den dårlige tilstanden ved et privat sykehjem i Oslo fordi det ikke var kommunen som drev det. Hun er ikke lite frekk. Dette er jo Frps politikk! Det står klart og tydelig i partiets program at de ønsker å privatisere og konkurranseutsette sykehjemmene, på samme måte som sykehusene. Samtidig kom det fram at driftsselskapet for det private Risenga sykehjem i Asker hadde et overskudd på nesten 20 millioner kr i 2008. Siden 2003 har aksjonærene fått 46 millioner skattekroner, rett i lomma. I SV spør vi hvorfor fellesskapets penger skal gå til bedriftseiere i stedet for å gå til å forbedre det offentlige tilbudet, det vi alle er avhengige av?