Åpent brev til nyhetsredaktøren

Viser til nyhetsredaktør Håkon Boruds innlegg 27. september.
Først vil jeg svare at det er ikke 35.000 på verdensbasis som nå føler seg forfulgt. Når jeg nå forsøker å svare deg på ditt spørsmål om hvorfor vi er så redde for offentlig debatt, håper jeg at du tar deg tid til å lese hele mitt brev.
Du spør: hva er vi egentlig redde for? Vi er ikke redde for en offentlig debatt, men en debatt styrt av Tønsbergs Blad er hva vi frykter. Fordi historisk sett har aldri TB gjort seg vår tillit verdig som en balansert og kildekritisk nyhetsformidler. Hvorfor? Jeg skal forsøke å gi et svar her.

Vi har bittert fått erfare den virkeligheten våre barn møter etter Tønsbergs Blads tidligere og nylig publiserte artikler, gjennom sin vinkling og virkemiddelbruk. For meg virker det som om artikkelserien neppe gir noe balansert bilde av verken oss som medlemmer eller den virkeligheten vi lever i. Jeg føler at Tønsbergs Blad bedriver kampanjejournalistikk mot vår menighet. Når jeg sier det, er det fordi det på meg ikke virker som om dere har gjort noe forsøk på å gi en nøktern og balansert fremstilling av saken. Artikkelserien fremstår som en intensiv satsing på å fremme et spesielt syn, og dette synes å ha vært bestemmende for utformingen av "serien". Både gjennom valg av kilder, valg av ord og formuleringer, er inntrykket vi sitter igjen med, at det i vår menighet foregår noe som er meget kritikkverdig – og beskrivelser stikk i strid med vår oppfatning. Mellom linjene leser vi en massiv kritikk av oss selv, både som gruppe og enkeltmennesker.
Du skriver at dere forsøkte å få vår leder Kåre Smith i tale, antakelig for at tilsvarsretten skulle skje fyllest. Dere hadde tydeligvis ikke tid til å vente til han var tilbake fra reisene han fikk gitt beskjed om at han var på. Var det redsel for konkurranse fra andre medier som førte til publisering uten tilstrekkelig balansering eller informasjon? Så langt har jeg ikke sett konkurrerende medier på banen.

Jeg kan fortelle litt om virkningene Tønsbergs Blads dekning av oss som gruppe har hatt på mine barn. Min tiåring opplevde under Bolærne-saken at læreren tok til orde i plenum i klasserommet mot henne. På en av hennes "trygge" arenaer, fikk hun saken rettet direkte mot seg; for klassen ble hun personifikasjonen av Bolærne-okkupantene. Sitat: Læreren: Dere får ikke kjøpe Bolærne! Senere får hun beskjed om å komme seg ut av hagen til noen av vennene, fordi hun var en "Smithejævel", som aldeles ikke skulle få havne opp med Bolærne. For oss ble den lykkelige slutten at vår menighet sa fra seg sitt kjøp; i ettertid fremstilt til gevinst for både naturvernere og politikere, uten tanke for at vi faktisk bidro til at lokalsamfunnet fikk det som ønsket.
Hvem skaper disse holdningene? Jeg mener bestemt at det er Tønsbergs Blad. Før vi ble en yndet minoritet å angripe av TB opplevde vi aldri slike ting. Og sant skal sies, jeg opplever aldri noe negativt når jeg i min jobb som næringsdrivende, som beboer på Husvik eller som aktiv i andre sammenhenger i DKM møter Tønsberg-folk.

Når min voksne datter blir kontaktet av en Tønsbergs Blad-journalist for å uttale seg om hvordan aktive medlemmer i DKM velger prevensjon, hvordan skal jeg da tolke det? Når hun som ikke lenger er tilsluttet menigheten blir bedt om å oppgi andre utmeldte medlemmer som kan uttale seg om aktive medlemmers prevensjonspraksis?
Hvordan ville din oppfatning av avisens intensjoner med sin gravejournalistikk forholdt seg dersom du opplevde dette, Håkon Borud? Ville ikke du følt, at her er det noen som skal ramme et lite samfunn, koste hva det koste vil? Er det opplagstall og inntjening som driver dere til oppslagene, eller er det en oppriktig mistanke til at det i vår ledelse foregår lovbrudd som offentligheten har et krav på at blir avslørt? Er det av omtanke for naive medlemmer som lar seg lede inn i kapitalisme og dansen rundt gullkalven? (Noen humorister gleder seg nok her, tenk at vi endelig har begynt å danse!).
Si meg, den massive reaksjonen på den negative omtalen, vitner det om en gruppe som lar seg diktere og er ufrie mennesker? Vi er ikke engstelige for hvordan DKM driver med forkynnelse, innsamling, dugnad, ungdoms- og barnearbeid. Og om jeg gir med glede til DKM for at våre barn skal få en trygg og harmonisk oppvekst, hva så? Jeg har da gode venner som ofrer og gir like mye til sitt lokale idrettslag.

Jeg har vært næringsdrivende i Tønsberg i snart 25 år, og jeg har pr. dags dato aldri opplevd og få negative bemerkninger til vår tilhørighet i DKM. Men det har våre seks barn ofte fått høre. Jeg er ett av fem barn som vokste opp i DKM, og vi kan alle si, både de som fortsatt er i menigheten og de som har valgt et annet liv, at i vår oppvekst hadde vi mange gode venner i lokalsamfunnet; vi fikk aldri brukt vår religion mot oss, verken i lek eller skolesammenheng.
Vi har omgang med gode naboer, slekt, og venner, som ikke tilhører DKM. Disse kjenner oss, de respekterer oss, og vi dem, og vi er utrolig glad i disse. Tror ikke disse opplever oss som mystiske personer.

Et lite tankekors: Min søster var lærer i en 7. klasse på en skole i Vestfold. Før jul tok hun med en CD med julesanger sunget inn av ungdom i menigheten. De spurte hvem som sang, og da hun fortalte at det var ungdommer i Smiths Venner, ropte de "Æsj!!" Men da hun la til: "og jeg er også med der", utbrøt de: "men du er jo normal!". Hvem har laget deres forestilling? Kan det være Tønsbergs Blad?
Tønsbergs Blad er for oss i DKM viktig for samfunnets holdningsdannelse til oss. De siste dagers oppslag medvirker til at vi og våre barn møter forutinntatte mennesker i hverdagen. Dere skaper faktisk en form for fremmedfrykt og bidrar til at vi i våre relasjoner til andre har et stempel å forsere før vi kan møtes som likeverdige medmennesker.

Konklusjon: Tønsbergs Blad påvirker folks holdninger og meninger, derfor må vi reagere når vi blir offer for noe som antakelig er et forsøk på å vinne SKUP-prisen.
Jeg er ikke kløktig med ord, snekker som jeg er, derfor siterer jeg en tidligere norsk redaktør, Steinar Hansson: "Jeg forstår at det ligger i nyhetsjournalistikkens karakter å dramatisere. I noen tilfeller kan det føre til mangel på samsvar mellom medienes virkelighetsbeskrivelse og virkeligheten utenfor".

Nei, Borud, for oss er nok ikke Tønsbergs Blad en kanal for en åpen og fri debatt om oss. Noe helt annet er om dette virkelig er i allmennhetens interesse. Det er vårt og hvert enkelt medlems personlige valg dersom vi velger å investere i vår menighets virke.
Jeg lover ikke å legge meg opp i de tusener som gjør andre valg; mitt eneste ønske er å bli respektert for mine.

Publisert torsdag 14. januar 2010 kl. 16:28.