Behov for tospråklige førskolelærere
Ludwig Wittgenstein skrev at "mitt språks grenser er min verdens grenser". Dette gjelder også for norske barnehager hvor større språklig mangfold vil gagne både barn med norsk som annetspråk og førstespråk. Mangelen på førskolelærere i norske barnehager omtales ofte i media, mens den betydelige underrepresentasjonen av tospråklige førskolelærere langt sjeldnere trekkes fram. Ved å satse målretta på å utdanne flere tospråklige førskolelærere ønsker man blant annet å bøte på førskolelærermangelen, bidra til mer likeverdige barnehagetilbud og til rikere språkmiljøer i barnehager.
Mangfoldet i befolkningen bør gjenspeiles i barnehager. Denne tilnærmingen til mangfold handler om representasjon. Ifølge strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis hadde 3,1 prosent av alle førskolelærere i norske barnehager tospråklig kompetanse ved utgangen av 2005. Til sammenlikning utgjorde tospråklige barn i barnehage 6,2 prosent av alle barn i barnehage samme år. Når vi oppnår at språkmangfoldet i befolkningen er representert i barnehager er dette likevel ingen garanti for at det pedagogiske innholdet i barnehager vil bli mer språklig mangfoldig. Det er derfor en viktig ledelsesoppgave å arbeide for at de ulike språkene anvendes pedagogisk i større grad i barnehagehverdagen.
Student ved Fordypning i flerkulturelt arbeid i barnehagen Yasmina Bougrine mener det er behov for flere tospråklige førskolelærere: "Det er en viktig ressurs med førskolelærere av flerkulturell bakgrunn hvor tilleggskompetansen kommer 'med på kjøpet' til den mer generelle og formelle utdanningen."
Hva består så denne tilleggskompetansen i? Det vil selvsagt variere i og med at tospråklige førskolelærere ikke er en ensartet gruppe. Tilleggskompetansen kan være erfaringskompetanse knyttet til å lære flere enn ett språk, å være tospråklig i sammenhenger hvor ett språk dominerer og å lære gjennom flere enn ett språk. Dette er erfaringer som også tospråklige barn i barnehager gjør seg. Disse tilleggskompetansene kan være verdifulle bidrag inn i personalgrupper som sammen er forpliktet til å gi individuelt tilpasset og likeverdige tilbud for alle barn uansett kulturell og språklig bakgrunn.
Språk og tilhørighet. Student ved Tverrfaglig og temabasert linje ved førskolelærerutdanninga Halima Ulusso viser hvordan denne kompetansen kan bidra til at barn får tilpasset og likeverdige tilbud: "Jeg kan forstå hvilke utfordringer ungene møter i barnehagen. For eksempel har jeg selv erfart hvordan det er å skulle løse en oppgave jeg ikke forsto. Jeg er derfor bevisst på at ungene ikke kan gjøre det de blir bedt om dersom vi ikke har forklart oppgaven godt nok. Det finnes mange måter å si og forklare ting på." Førskolelærere som har et repertoar å spille på knyttet til ulike måter å bruke språk, beriker det språklige miljøet i barnehagen. Rike språkmiljø bidrar positivt i språkutviklinga både til barn med norsk som annetspråk og førstespråk.
Student ved Natur- og friluftslinja ved førskolelærerutdanninga Malin Lindroos trekker fram at språk og tilhørighet er nært knyttet sammen: "Barna synes det er kult når jeg snakker samme språk som foreldrene deres. Kanskje de føler seg hjemme da? Jeg tror de identifiserer seg med meg." Når tospråklige barn gleder seg over å anvende sitt morsmål sammen med henne vil Lindroos også bidra til å imøtekomme rammeplanens krav om å støtte at barn bruker sine morsmål.
Høyskolesamarbeidet (www.hino.no) arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet for å realisere målet om økt andel tospråklige førskolelærere i norske barnehager. Høgskolen i Vestfold samarbeider med høyskolene i Oslo, Bergen, Dronning Mauds Minne, Nesna, Østfold og Hedmark og Universitetet i Agder. Høyskolene utvikler og gjennomfører ulike tiltak for å øke antallet tospråklige studenter som begynner på og fullfører førskolelærerutdanninga, og ansettes i norske barnehager.
Forhåpentlig kan det å øke andelen tospråklige førskolelærere bidra til rikere og mer flerspråklige pedagogiske innhold i barnehager. Det kan i så fall utvide mulighetene for alle barn i norske barnehager.
(Arkivartikkel fra 05.03.2009)
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en




















