Bevar kystkulturen

Årets sommertur til Vestlandet, hvor jeg ennå befinner meg, gir anledning til kort refleksjon om kystkulturen. Å bevege seg fra idylliske Skudesneshamn på Karmøy og opp til Bergens-kanten gir innsikt i flott, frodig og variert natur, i et kystlandskap som folk gjennom tidene har brukt til å bosette seg og leve i og av. Om vi som turister synes naturen er fin, og det er den, så må det noe mer til for å skaffe levevei. Bygget på erfaringer og tradisjoner, og med et stort pågangsmot har folk livnært seg av det som havet kunne by på. Fiske, fangst og frakting på sjøen har vært grunnleggende, i tillegg til det som små åkerlapper byr på.
Med mindre båter har vestlendingene utfordret sjøen og havet. Etter hvert økte størrelsene, på båtene, på fangsten og på fraktene som skulle fram. Kystkulturen skapte kreative mennesker som fant løsninger. Noen har endt opp betydningsfulle som fiskeredere eller er store på frakt av flytende og tørr last. Senere, de siste 40 årene, har olje og gass i Nordsjøen revolusjonert vår økonomi og vårt samfunn så vi knapt kan skjønne det. Dette er ulike sider ved noe av det som vi forenklet kan kalle kystkultur.

Også gjennom bøker har jeg i år fått gjensyn med deler av den kystkulturen som tidligere mer preget kysten, også med forbindelser til Vestfold, det vil si til Holmestrand på 50- og 60-tallet da jeg som guttunge gjorde store øyne når fraktefartøyene, mange fra Vestlandet losset og lastet. Fra Danmark hadde lasteskøyter med drensrør i tegl tatt seg opp med motor og seil, lastebåter med aluminiumsbarrer fra Høyanger, gjødsel fra Herøya. Stavangerskes lasterute hadde ukentlige anløp, også den med aluminium. Med aluminiumsprodukter, blant annet melkespann gikk "Courier" til Oslo. Lasteskuten "Nerma" husker jeg spesielt godt fra denne tiden for 45 år siden fordi jeg synes den var så liten. Jo da, det stemte at den var liten. For bøkene forteller meg nå at den ble bygget under krigen, i Glasgow, via omveier innkjøpt til Bømlo i 1952. Skuta var 67 fot lang, tok seg fram med en 140 HK motor og lastet 130 tonn. Senere forlenget til 91 fot, med motor på hele 210 HK og lasteevne på snaut 190 tonn. Den gikk med ulik last på kysten, fra Finnmark i nord, mest på Vestlandet og østover, også nedover til syd i Sverige og Danmark. 4 mann utgjorde besetningen. Ikke spesielt romslig og bekvemmelig om bord.

Oppbyggingen av landet etter krigen ga mye arbeid for de mange frakteskutene på kysten. Etter forlengelsen av "Nerma" husker jeg at den lå til kai i Holmestrand. I "Sunnhordland Årbok 1999" står det om "Nerma" at "Det blei mest som ein vane å gå til Høyanger og laste aluminiumsblokker til fabrikken i Holmestrand, som støpte blokkene om til gryter og kaffikjelar. Midtvinters var det ein hard jobb å brøyte seg fram gjennom isen til Holmestrand." Uten radar om bord bød også navigeringen på utfordringer. Dette er stort sett historie. Jeg regner med at det er flere enn meg som nikker gjenkjennende til "Nerma." Til Holmestrand kommer det nå større skip, ikke sjelden utenlandskregistrerte, med aluminiumsbarrer, gjerne i laster på 3.000 - 4.000 tonn, skipslaster som kanskje er 20 ganger så store som for 45 år siden. Nye tider har overtatt, og deler av den gamle kystkulturen svinner hen. Men for driftige sjøfolk og småskipsredere vestpå betydde transporten av aluminiumsbarrer fra Vestlandet til Holmestrand et viktig innslag.

Kystkultur. Smak på begrepet. Det inneholder mye mer enn det jeg har berørt. Det inkluderer også at vi vestfoldinger sammen bør bidra til at veteran-dampskipet "Kysten" kan restaureres ferdig, slik at det atter er muligheter for særegne turer i den flotte Vestfold-skjærgården. Samtidig bør vi også se fram til at "Courier" forhåpentligvis kan vende tilbake til hjemmehavn i Holmestrand og seile i Oslofjorden, etter fullrestaurering på Vestlandet. I mellomtiden gir forbundet Kysten oss nostalgisk tilbakeblikk når om lag 200 veteranbåter og 10.000 gjester møtes på landsstevne 26. - 29. juli i Horten. Loggen Kystlag i Tønsberg og Hortenstangen Kystlag er lokale arrangører. Vel møtt! !