Clara Tschudi – hofflitteraturens førstedame i Europa

16. april 1885: Ho er ung og vakkker, bereist og respektert. Den 29 år gamle Clara Tschudi står på talarstolen i Klub- og Balselskabet Harmonien i Tønsberg og held eit nyskapande foredrag om kvinnesaka. Salen er spent og fullsett av byens beste borgarar; skipsreiarar, handelsmenn og politikarar. Den politiske temperaturen var nær kokepunktet på denne tida. Oktober 1885: Sola stod lågt, men haustdagen var vakker. Inne i det staselege Tschudi-huset på Valløy avslutta Clara ei bok med eit forord datert Vallø. På tittelbladet stod "Kvindebevægelsen. Dens utdvikling og nuværende standpunkt". Dette var Claras litterære debut. Ei bok til om kvinnesaka følgde.

Tschudis bok "Kvindebevægelsen" (1885) er tufta på rasjonalisme, individualisme, feminisme og framstegsorientering – med brei orientering mot Europa og USA. Forfattaren går grundig inn på samfunnsttilhøva, set problem under debatt, samstundes som ho opptrer både sakleg og agiterande. Utan tvil er denne boka den bok i Vestfold-litteraturen som klårast føyer seg inn i det som har blitt omtalt som det moderne gjennombrotet i norsk litteraturhistorie. Det moderne gjennombrotet i Vestfold er derfor i første rekkje knytta til sakprosaen, ikkje til skjønnlitteraturen.

Kven var Clara Tschudi? Ho var fødd i 1856 i Kossegården vis à vis Maskinistenes hus, som sistemann i ein søskenflokk på seks, men flytta til Valløy 5 år gammal, der ho voks opp. Foreldra heitte Peter og Verona Tschudi, begge kom frå Glarus i Sveits og begge tilhøyrde ei kjend, gammal aristokratisk slekt. Faren slo seg stort opp som skipsreiar og fekk ein mektig posisjon i Tønsberg som eigar av Valløy Saltverk (1831-1861). I barndomsheimen hennar blei det talt tysk og fransk, som ho tidleg lærte, bl.a. gjennom hyppige besøk frå Sveits. Engelsk lærte ho òg tidleg. I tidsrommet 1883-1889 stod Clara Tschudi offentleg fram i Tønsberg. Først som operasongarinne. Deretter som foredragshaldar med ei rekke foredrag om "Kvindens stilling ude og hjemme", Camilla Collet og keiserinde Eugenie. Den politiske temperaturen var mildt sagt oppheita; store folkemøte i friluft, innføring av parlamentarismen og riksrett, mest "alt" skjedde. Spelte den aristokratiske Tschudi noka politisk rolle i Tønsberg i denne tida? Truleg gjorde ho det. Den radikale venstreavisa Tunsbergeren omtalte på redaksjonell plass dei annonserte foredraga på førehand og roste i sterke vendingar Tschudi som foredragshaldar. Også etterpå kom avisa med referat og ros. Høireavisen Tønsbergs Blad inneheldt derimot berre annonsar for foredraget, sannsynlegvis fordi synspunkta hennar gjekk imot det Høire stod for. Men etter at Tschudi hadde debutert og blitt kjendis, viser også denne avisa større interesse for "den berømte forfatterinde".

Ut i Europa: Clara Tschudi drog til Frankrike og studerte historie, seinare i andre land. Med sin sveitsiske og aristokratiske bakgrunn, pluss at Tschudi-namnet stod sterkt i historiefaget i Sveits, fekk ho etter kvart eit eksklusivt nettverk. Blant anna fekk ho innpass i ei rekke europeiske kongehus gjennom sine fyrstelege venner og bekjente. Og det dreidde seg ikkje berre om kanapéar og nipping av vinglaset, nei, ho fekk òg tilgang til dei royale arkiva; brev, slektshistorie, selskap o.a. Tilsynelatande rart, men det skjedde likevel. Brått forlet ho sakprosaen og den radikale kvinnesaka. I 1889 gav ho ut "Eugenie. Keiserinde af Frankrige. En populær framstilling". Dette blei starten på ein omfattande forfattarskap som varde heilt fram til 1930, og som utelukkande handla om kongelege og fystelege, og som blei svært populær i Norden og Europa. I dag vil vi karakterisera denne forfattarskapen som populærlitteratur eller triviallitteratur.

25. april 1945 var ein nydeleg vårdag i Tønsberg. Denne dagen stod det i Tønsbergs Blad ein større artikkel om "den 89-årige berømte forfatterinde Clara Tschudi fra Tønsberg". Olaf Knudsen hadde besøkt henne på Bauker gard i Gausdal og skildrar ei vital, helsesterk dame som framleis er levande samfunnsinteressert. Same dag som intervjuet stod på trykk, klokka 22.55 om kvelden, bomba tyskarane Valløy, der ho var oppvaksen og der ho sat og skreiv si bok om Kvindebevægelsen. Kanskje var det bombinga av hennar kjære Vallø som knekte henne? Nokre månader seinare døydde ho. Forfattaren bak ein forfattarskap som hadde ein kommersiell suksess utan like, men som knapt nok er nemnd i norske litteraturhistorier, var borte.

Dette er det andre av tre utdrag fra Vestfolds litteraturhistorie 1000-2000: Sakprosa og skjønnlitteratur, som Tønsbergs Blad trykker med tillatelse fra forfatteren og forlaget. Dagens utdrag er tilrettelagt og sammenredigert fra en lengre omtale under perioden 1807-1905.