Et vrak av et samferdselstilbud

Vi må spare til vår pensjon og den neste generasjonen, sier myndighetene. Det vi gjør er å sette av enorme summer til den neste generasjonen, men beklageligvis samtidig en enda større regning for forsømte samferdselsoppgaver. Frp ønsker en ny giv innen samferdsel, en raskere utbygging – og en utbygging som ikke vil tappe neste generasjon for de oppgavene som ikke ble håndtert i vår generasjon.
I valgåret 2009 våkner de rødgrønne og lover å satse over 300 milliarder kr til samferdselssatsing de nærmest årene. Når vi ser på et prosjekt som skal bygges fra 2012 – 2015, Larvik – Telemark, så skal dette finansieres ved at 80 % av byggesummen blir bomavgift. Dette til tross for at det tappes 60 milliarder kroner hvert år i avgifter fra bilbruken. Dette er landeveisrøveri satt i system i et økonomisk diktatur.
Vi må sørge for at våre barn og barnebarn får en god og sikker infrastruktur, en infrastruktur som redder liv og som gjør industrien konkurransedyktig, samtidig som det er nok penger til pensjoner og andre presserende samfunnsoppgaver. Vi må bygge nå, vi må bygge for fremtiden. Vi må bygge der det er størst behov, og vi må tenke på en totalløsning for motorveiutbyggingen.

Hva vil den neste generasjonen huske oss for? Jo, generasjonen som samlet sammen penger i stedet for å investere noen av dem i en infrastruktur som ville gjøre det enklere for den neste generasjonen å binde landet sammen og transportere gods og personer på en rimeligere og mer miljøvennlig måte. Våre barn og barnebarn får nå i oppgave å bygge det vi ikke bygde, men prisen for neste generasjons bygging vil være mange ganger høyere enn dagens. Er det da så sikkert at det blir noe igjen til pensjonene. Tvilsomt, om da ikke de neste generasjoner går over til hest og kjerre på grunn av manglende veier.
Vi forlanger en kontinuerlig motorveiutbygging fra Vestfold retning Stavanger. Vi forlanger en kontinuerlig motorveiutbygging fra Oslo retning Trondheim. Ved å bygge fortløpende og ikke som i dag, litt her og litt der, så ville utbyggingen i tillegg bli billigere, og vi ville se en ende på vårt miserable hovedveisystem.
Per 2008 mangler veivedlikeholdet 55 milliarder kroner for å komme opp i akseptabel standard. Den standarden når vi i løpet av 30 år om vi holder samme tempo som i dag, og da er veiene slitt ned på nytt et par ganger til. Vi er på god vei rett ut i potetåkeren.
Vi kunne ruste opp og rette ut våre svært gamle jernbanestrekninger slik at toget gikk raskere og kom og gikk til rett tid. Å drømme om høyhastighetstog i Norge bør forbli en drøm; for dyrt og totalt uegnet for dem som bor langs togstrekningen.

Av veinettet i Tyskland er 28 prosent motorvei. Av veinettet i Norge er 0.3 prosent motorvei. Er det rart at transport i Norge forbruker 40 prosent mer energi enn i andre sammenlignbare land som vi skal konkurrere med? Vi står i kø og kjører i krabbegir. Det blir det forurenset luft av. Varene blir vesentlig dyrere både for eksportvarer og for importvarer. I tillegg har europeiske land et togtilbud som er moderne og kostnadseffektivt. Se på Sveits og deres togtilbud. De sveitsiske jernbanene gikk med stort overskudd i 2008, flere hundre millioner CHF. Du kan knapt gå 500 meter uten å støte på et tog. I tillegg kan du stille klokken etter togene. I Norge ser vi på kalenderen og lurer på når toget går. Hvorfor ligger vi 50 år etter? De andre har jo ikke olje, men de har vilje, handlekraft og mindre byråkrati.
Hvor har vi vært i Norge opp gjennom alle disse årene, og hvor har pengene tatt veien? Det er en fare for at mye har gått til å administrere oss omtrent i hjel. Vi bruker mange ganger mer til administrasjon enn det som er nødvendig. For ikke å snakke om å subsidiere alle tenkelige og utenkelige formål i inn- og utland. Regjeringen opptrer som julenisser når de er på utenlandsbesøk.
Når skal vårt vakre land våkne opp av tornerosesøvnen? Vi kan ikke være annerledeslandet i uendelige tider. Toget er i ferd med å gå fra oss.