Hvordan våger de?

Jeg har akkurat bivånet debattprogrammet Tabloid i TV2. Debatten kom i kjølvannet av to aktuelle innspill. Det kom ene fra domstolsutvalget som har foreslått forbud mot at dommere skal kunne bruke religiøse symboler, eksempelvis turban. Det andre kom fra en rektor i Bergen som ønsker debatt om hijab i skolen.
Samme dag var både konge og kronprins på besøk i en moské i Oslo og møtte ledere fra Islamsk Råd. De ønsket med det å formidle et budskap om at alle hører til i fellesskapet. Ifølge en avisreportasje fra besøket, hadde kongen fått del i kunnskaper som for ham hadde vært ukjent.
For ikke lenge siden kunne en lese i avisen om manglende religionskunnskap i psykologistudiet, og manglende innsikt i religion eller kunnskap om religionens betydning for mennesker, hos ansatte i fengselsvesenet.

På den andre siden jubles det over hva dialogfora kan bety. På Nansenskolens hjemmeside kan en lese: "Norsk Fredssenter på Lillehammer og prosjektet Nansen Dialog, får 5 millioner kroner på statsbudsjettet fra og med 2010. Det var kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell som kom med nyheten på en pressekonferanse på Nansenskolen". Brobygging og dialog er prisverdig og fortjener støtte, også fra regjeringen. Det er oppmuntrende for dem som gjennom år står i et slik krevende arbeid. Tusenvis av førskolelærere og grunnskolelærere står midt i et brobyggerarbeid i Norge hver dag!
I Aftenposten 1. oktober uttrykker Knut Olav Aamås: "Lenge har jeg ment at to av de viktigste temaer i vår tid er integrering og religionenes plass i samfunnet". Noen dager senere leser vi følgende uttalelse: "Norge er på mange vis et gjennomsekularisert samfunn, men viser seg nå – på godt og vondt – å være mer religiøst enn mange har ant. Og ingen debatter samler så stor interesse som dem om religion og verdier. Ja, overeksponering av temaet er nok en større fare enn vegring og knebling som følge av frykt. Det vi trenger nå, er enda større kunnskap om religionene, slik at også religionskritikken blir kompetent" (Aamås, Aftenposten 07.10. 2009).

Dette til tross, Bård Vegard Solhjell, som avla Nansenskolen, har delt Kunnskapsdepartementet med og er partifelle av Tora Aasland, som står bak det kunststykket å fjerne Religion, etikk og livssynskunnskap som obligatorisk fag i lærerutdanningene. Det skjedde i vår. Så slaget om fagets plass i lærerutdanningene er tapt. Høgskolen i Vestfold lanserte ideen med sine prosjekter lærerutdanninger for ungdomstrinnet og for barnetrinnet
En skulle tro at lærerstudenter, om noen, trenger den kunnskapen og faglige ballasten som et obligatorisk RLE-fag kan gi for yrkesutøvelsen med nettopp de utfordringer som religiøst og kulturelt mangfold byr på i den offentlige skolen.
Det mener imidlertid ikke Høgskolen i Vestfold, og nå heller ikke SV og regjeringen for øvrig. De blender av for at det religiøse mangfoldet i samfunnet gir utfordringer i skolen som krever religions-, og livssyns- og etikkunnskaper. RLE-faget er ikke et fag som kun forbereder for undervisning i skolefaget RLE. Det er et fag som gir kunnskap som lærere trenger for sin hverdag i alle skolens fag og hele skolens liv, i møte med elever og foreldre og kolleger hvis liv preges av tro, verdier og tradisjoner som dels er annerledes enn det vi har vært vant til og kjent (med i Norge inntil de siste 30 år.

Skolen er den største fellesskapsarenaen vi har i landet. Den er en daglig mulighet for både konflikt og dialog. Hvordan våger regjeringen å la lærere gå ut i skolen uten nødvendig religionsfaglig basis. Jeg ser ikke at pedagogikkfaget er i posisjon til å kompensere for bortfall av RLE. Men det er svaret regjeringen gir. Er det uttrykk for religionsallergi eller mangel på perspektiv?
Hvordan våger Kunnskapsdepartementet å sende nye lærere ut i skolehverdagen i et multireligiøst samfunn uten nødvendig kunnskap? Utfordringene er åpenbare for andre (jf. Aamås' kommentarartikler). Det skal bli spennende å se hvilke fagmiljøer som betjener RLE-faget ved lærerutdanningsinstitusjonene, og som kan betjene regionene med RLE-kompetanse, som vil overleve når departementet med styrke, etter innspill fra høyskolene, går inn og styrer omstruktureringen av lærerutdanningene i Norge. Det skjer i nærmeste framtid.