Kunnskapsbaserte helsetjenester til barn og unge

I dag er det litt for tilfeldig hva den enkelte helsestasjon eller skolehelsetjeneste prioriterer, hvilke program og metoder som benyttes – og for lite dokumentasjon på resultatene av arbeidet med barn og unge. Dette ønsker vi å gjøre noe med!
En tverrfaglig prosjektgruppe bestående av helsesøstre, jordmødre, leger og fysioterapeuter har foreslått at det opprettes et Nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Vi trenger mer kompetanse på området for å sikre at de nasjonale og kommunale ressursene blir bedre utnyttet, at vi samhandler og forebygger så godt som helseministeren ønsker seg, og at helsetjenestene for barn, unge og foreldre blir kvalitetssikret. Eksempelvis trenger vi mer kunnskap om bruk og effekt av hjembesøk, om legenes rolle og bidrag i tjenesten, og om effektive forebyggingsstrategier.

Norge har omtrent 1,2 millioner barn og unge mellom 0 og 20 år. Som eneste instans har helsestasjonen og skolehelsetjenesten har en unik posisjon via kontakten med samtlige barn og unge i denne aldersgruppen. Alle disse har i løpet av livet kontakt med helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg får mange gravide og deres partnere svangerskaps- og barselomsorg gjennom helsestasjonen.
Hver dag tropper tusenvis av foreldre opp på helsestasjonen med sine barn; stolte, glade, bekymrede, fortvilte, friske og syke foreldre og barn. Noen trenger mest av alt en klapp på skulderen og en bekreftelse på at de gjør en god nok jobb som forelder. Andre trenger omfattende hjelp og veiledning. Barna undersøkes og følges opp i forhold til vekst og utvikling av språk, motorikk, helse og trivsel og får vaksiner for å unngå alvorlig sykdom. Det arrangeres fødselsforberedende kurs, barselgrupper, samlivskurs, søvngrupper, babytreff. I flere av kommunene i Vestfold er det familiesentre, hvor åpen barnehage er knyttet til helsestasjon. En unik arena for nettverksbygging og en sentral for en god folkehelse.

Skolehelsetjenesten – der den finnes – og helsestasjon for ungdom blir flittig benyttet av større barn og ungdom. Skolehelsetjenesten i Vestfold jobber bl.a. med barn som opplever sorg i forbindelse med sykdom og død i nær familie, driver to-hjem grupper for barn med skilte foreldre, grupper med barn hvor en av foreldrene har en psykisk sykdom, rus- og tobakksforebyggende familieprogrammer som skal hjelpe barna til å ta egne, selvstendige valg, og pubertets- og seksualundervisning.
Dessverre opplever altfor mange unge å møte stengte dører når de trenger lavterskel helsehjelp, fordi kommunene ikke prioriterer disse tjenestene. Både elev- og foreldreorganisasjonene er tydelige på at de ønsker seg en skolehelsetjeneste som er tilgjengelig hver eneste skoledag. Selv om både helsedirektøren og helseministeren har gitt klare føringer om at kommunene er pliktige til å prioritere dette, er vi langt unna målet. Det mener vi er uakseptabelt. Og det er dårlig samfunnsøkonomi på sikt.

I helsestasjons- og skolehelsetjenesten jobber helsesøstre, jordmødre, leger og fysioterapeuter. Alle har spesiell kompetanse på og interesse for å jobbe med barn og unges psykiske og fysiske helse, trivsel og mestring i hverdagen. Det innebærer et stort ansvar. I tillegg får tjenestene stadig nye oppgaver i forbindelse med nye vaksiner, tidligere og tettere oppfølging av barn og foreldre etter fødsel, oppfølging av barn og foreldre med spesielle behov, avvergelse av kjønnslemlestelse og utarbeidelse av individuelle planer – bare for å nevne noen. I en travel hverdag ser vi behovet for økte ressurser, men også et bedre system for å sikre kompetansebygging og kompetanseoverføring på barne- og ungdomshelse. Vi ser behovet for økt kartlegging, dokumentasjon, statistikk og evaluering av konkrete tiltak som favner hele barne- og ungdomsgruppen vår. Vi trenger å vite mer om den fysiske og psykiske helsen hos barn og unge, hvordan vi best kan understøtte god helse og trivsel, og hva barn, unge og foreldre trenger av oss. Rett og slett kunnskapsbasert praksis. Til å utvikle dette trengs et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter.
Det er mye å vinne på forebygging fremfor reparasjon – både når det gjelder fysisk og psykisk helse. For å få til det, trenger vi hjelp fra modige politikere som tør å prioritere og satse på en målgruppe uten stemmerett.

Publisert onsdag 13. januar 2010 kl. 17:39.