Look to Larvik!

18. og 19. september arrangeres en stor konferanse om framtidens by- og næringsutvikling i Larvik. I den forbindelse gjester professor Richard Florida byen. Florida ble verdenskjent med bestselgeren "The Rise of The Creative Class" i 2002. Her presenterer han teorier om kreative byers effekt på næringslivet og verdiskapning. Det er ikke tilfeldig at konferansen legges til Larvik. Her pågår byutvikling i stor skala med nytt kulturhus, nytt spahotell, ny storskole, ny internasjonal ferjeterminal og ny firefelts motorvei. Et annet ambisiøst prosjekt er Verdiskapningsprosjektet Fritzøe Verk – Hammerdalen 2007 – 2010, hvor blant andre Høgskolen i Vestfold deltar. Det nedslitte industriområdet i Hammerdalen skal forvandles til et nytt og spennende byområde for kreative næringer.

Hammerdalen representerer en unik industrihistorie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Etter hvert som den industrielle utviklingen skred fram i vårt land og produksjonen krevde stadig tyngre og større maskiner, ble det reist bygninger for å huse disse maskinene. Størrelse og særegenhet gjorde at fabrikkene ble svært synlige i omgivelsene. Fabrikkene og verkene preget og endret sine fysiske omgivelser, men samtidig var fysiske og geografiske vilkår avgjørende for hvor det ble reist fabrikker. Bygningsmassen i Hammerdalen er et godt eksempel. Fabrikkens betydning for lokalsamfunn og den enkelte har vært omfattende i hele den vestlige verden. Fabrikken har ikke bare påvirket de fysiske omgivelsene og økonomisk utvikling. Den har også representert kulturelle verdier. Fabrikken har formet sosiale strukturer og verdier. Den har gitt tilhørighet og bidratt til identitetsutvikling, men også til disiplinering og utbytting. Fabrikk er med andre ord ikke bare et fysisk objekt. Den moderne industriverden har på mange måter representert en fabrikkultur, der fabrikkene og verkene har vært leverandører av begreper, bilder, ideer og ikke minst verdier. Disse har tjent til å beskrive, forklare og forstå forhold som ligger utenfor det som har med selve produksjonen av varer å gjøre. At vi omtaler vårt eget samfunnssystem som industrisamfunnet, viser i hvilken grad vår kulturelle og sosiale identitet er knyttet til industriproduksjonen.

Når vi snart har lagt det første tiåret i det 21. århundre bak oss, ser vi at vår økonomi har gjennomgått omfattende strukturendringer siden det klassiske industrisamfunnet sto på høyden på 1960-tallet. Fabrikkene er der fremdeles, men dels på andre steder og dels på andre måter. Mye av industriproduksjonen foregår i andre verdensdeler. Endringer i teknologi, kapitalmarkedet, logistikk og kommunikasjon har forandret organiseringen av produksjonen. Og selv om det produseres mer enn noensinne i industribedriftene som fremdeles er lokalisert i vårt land, er antall individer som har sitt utkomme der, sterkt redusert. En stor andel av befolkningen er i dag sysselsatt i ulike former for tjenesteyting og informasjonsbehandling og ikke i produksjon av håndfaste produkter. Utviklingen av Fritzøe verk illustrerer denne overgangen. Industribygg gjøres om til kulturminner. Men målet er å legge til rette for bruk av kulturminnene og kulturmiljøet i utviklingen av byen og næringslivet. Ambisjonen er å utvikle nye former for samarbeid mellom eiere, næringsliv, offentlige aktører, museum og frivillige organisasjoner. Prosjektet skal klargjøre forutsetninger og avdekke flaskehalser for å fremme verdiskaping. Og den kunnskap som høstes gjennom dette prosjektet, skal spres og komme andre til gode. Målsettingen for prosjektet i Larvik er å utvikle Hammerdalens kulturarv til nye verdier for grunneier og lokalsamfunnet, men også for regionen og nasjonen. Prosjektet har slike dimensjoner at det har fått internasjonal oppmerksomhet.

En sentral del av et slikt prosjekt er selvsagt å restaurere bygningsmassen, veier, bruer, dammer og installasjoner og å gjøre uteområder tilgjengelig. Men prosjektet har også en rekke andre dimensjoner som nettopp reflekterer at en fabrikk ikke bare er en fysisk konstruksjon. Høgskolens forskningsmiljø bidrar i prosjektet med kompetanse som både ser bakover på den historiske arven som skal tas vare på, formidles og videreføres, og vi bidrar med kompetanse som ser framover gjennom tilrettelegging for entreprenørskap, nyskaping og næringsutvikling. Høgskolen kan på den måten bidra til utvikling av næringsvirksomhet på Fritzøe Verk som identifiserer seg med områdets historie som grunnlag for profilering og utvikling. Historie, kultur og nyskaping skal knyttes sammen. Det skal legges til rette for både bevaring og utvikling. Ulike interesser skal føres sammen gjennom dialog og samarbeid. På denne måten skal det legges til rette for kulturnæringer der tradisjonell industriproduksjon erstattets blant annet av produksjon av opplevelser, fortellinger og estetiske uttrykksformer. Look to Larvik! Deler av området i Hammerdalen er allerede ferdig utviklet. Ny virksomhet flyttet inn i Nedre Verksgård i sommer og er åpent for publikum.

Publisert torsdag 14. januar 2010 kl. 23:27.