Med kultur i kalenderen

Et typisk innslag i bybildet i slutten av november er ivrige og travle mødre på jakt etter 24 små ting til barnas adventskalender. De første adventskalenderne ble produsert i Tyskland tidlig på 1900-tallet. Bak hver luke var det fromme bilder som manet til stille ettertanke og telte ned dagene til julehøytiden. Etter hvert kom sjokolade og andre mer forgjengelige ting inn i kalenderen, og i dagens rike Norge har ordentlige pakker gjort sitt inntog i adventskalenderen i mange hjem.

Pakkene viser veien til selve julekveldens gedigne gavefest, og den kan vi ha mange meninger om. Kalendergavene skal imidlertid ikke være altfor store og altfor dyre. Derfor løper mødrene rundt på sin strevsomme jakt på egnede gaver, og oppgaven krever sitt, særlig hvis det er flere barn i familien. Ut fra min erfaring, er det lite hjelp å få av fedrene til denne førjulsaktiviteten. Lekebutikker, godtebutikker og ikke minst bensinstasjoner besøkes 30. november, og det handles i beste mening og med stor omtanke. Allikevel er det ofte slik at gavene mistes, ødelegges, glemmes, spises eller blir borte i en fei. Kan man gjøre dette annerledes? Jeg vil slå et slag for kultur i kalenderen.

Hva med å ha 24 kulturgaver i adventskalenderen? Gaver som gir en kulturell opplevelse, og som kanskje familien kan glede seg over sammen. Det kan være et dikt for hver dag, for eksempel av forfattere som André Bjerke, Inger Hagerup og verdens morsomste barnelyriker, den danske Halfdan Rasmussen hvis barna er små, eller Ragnar Hovland og Jan Erik Vold for de større. Dikt er så korte tekster at de kan leses hver morgen før skole og jobb. Det kan også være 24 visdomsord, 24 gåter eller 24 fine sitater. Eller hva med en blanding? Det kan være 24 eventyr, og hvis man vil utfordre seg selv og ta inn over seg verden, 24 eventyr fra 24 forskjellige land. Eventyrene kan leses høyt og tvinge familien til å ta en time-out sammen i den hektiske førjulstida. Det er ingen ting barn pleier å sette mer pris på enn det. Det kan også være 24 sanger som familien kan synge sammen. Det kan være 24 fotografier fra opplevelser familien har hatt sammen det siste året, eller tittelen på 24 musikkstykker som man kan høre sammen.

En slik julekalender er billig. Tekstene finnes på verdens hyggeligste bibliotek i byen vår. Det bugner av bøker i hyllene både i barneavdelingen og voksenavdelingen. Der kan mødrene (og kanskje også fedrene) i dyp hemmelighet sitte og skrive ned de flotteste ting, mens de drikker kaffe og spiser vafler og har det bra. Kopieringsmaskin finnes også. Sangene er i sangbøker, bildene og musikkstykkene i heimen. Når man begynner å tenke slik, er det mye det er 24 av, og som det går an å pakke inn og både lære av og oppleve noe sammen om.

Kanskje blir man så fornøyd med seg selv og sitt kulturelle krafttak at gaven på lørdagene i førjulstiden kan være billetter til en teaterforestilling, en konsert eller et kinobesøk, eller med det utvidede kulturbegrepet, et besøk på en håndballkamp eller et annet idrettsarrangement. Siden de andre gavene så å si er gratis, kan man kanskje unne seg nettopp det. Og søndagsgaven kunne være en tur i skogen eller på stranda med pølser og bål.

Dette var da utrolig teit og moralistisk, tenker du kanskje. Det er ikke hensikten min å være moralistisk. Hensikten er faktisk å ta et kulturelt grep om adventskalenderen. Det er en gyllen anledning til å invitere barna med på tekst-, musikk- og/eller bildeopplevelser, opplevelser som både kan være lærerike og gi rom for ettertanke, og som kanskje kan gjøre adventstida enda hyggeligere. Å bli glad i litteratur, musikk og andre kulturelle uttrykk kommer sjelden av seg selv. Å bli en god leser er viktig i dagens tekstsamfunn. Heller ikke det kommer av seg selv. Det gjelder å gripe sjansen som foreldre. Et lite dikt kan bli en inngangsport til bøkenes verden, en sang til musikkens.

Hvis vi som voksne viser at kulturelle uttrykk som litteratur, teater og musikk betyr noe for oss, er det en mye større sjanse for at det betyr noe for barna også. Jeg er norsklærer, og kanskje er det typisk at forslaget om kultur i kalenderen kommer fra en norsklærer. Men norsklærere har av og til skikkelig gode og viktige ideer, slik som denne for eksempel.

Og så skal jeg innrømme at jeg synes det er mer fristende å gjøre juleforberedelser i biblioteket enn i butikker, og at det gir en god følelse ikke å kjøpe de 24 småtingene av ymse kvalitet og funksjon som faktisk ingen har særlig bruk for hvis vi skal være helt ærlige. God adventstid med kultur i kalenderen!

Publisert torsdag 14. januar 2010 kl. 20:34.