Miljø, framtid og utdanning

I løpet av få år har klima- og miljøutfordringene slått innover oss med full tyngde, og det stilles spørsmål ved praktisk talt all vår samfunnsvirksomhet. Industri, næringsliv og forbrukere, ja hele samfunnet utfordres.

Bindende avtaler underskrives, politiske forlik vedtas og reguleringer lovfestes. Alt står frem som et tappert forsøk på å tenke langsiktig, og sikre vårt eget og våre neste generasjoners livsgrunnlag. Men for å nå våre mål, vil vi også være avhengige av en kunnskapsbasert erkjennelse og forståelse for sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og miljøutfordringer. Og uten en reell endring av holdninger og vaner i all vår virksomhet blir det vanskelig å lykkes.

Det er bare det at kunnskap, forståelse og holdninger ikke er noe som kan vedtas, men som derimot blir til gjennom mellommenneskelig utvikling og ikke minst utdanning. Vi vil derfor også på miljøfeltet være avhengig av at det legges til rette for stadig nye arenaer der kunnskap, refleksjon og kritisk tenkning stimuleres og utvikles. Og det er nettopp gjennom våre utdanningsinstitusjoner og deres oppgave som kunnskaps- og verdiformidler at vi til all tid har veiledet nye generasjoner av samfunnsborgere inn i fremtiden.

Hvordan står det så til med vår arena for samfunns- og kunnskapsutvikling? Her sies det oppsiktsvekkende lite eller ingenting om hvordan sektoren som helhet skal ta inn over seg den nye virkeligheten. Bortsett fra en viss satsing på forskning av ny teknologi, og en viss bevegelse innen spesifikke fagområder i høyere utdanning, er det skremmende taust. Her dreier debatten seg om helt andre og mer tradisjonelle forhold knyttet til fag som norsk og matematikk. Panikken brer seg når Pisa-undersøkelsen blir lagt på bordet, og det har gått sport i å hamre løs på både skolesystem og lærerutdanning. Man får nærmest ikke et pusterom til å se hva som foregår på utsiden av skolegården.

Det står dessverre ikke bedre til ved vårt regionale kunnskapssenter, Høgskolen i Vestfold, som synes å være blottet for noe som ligner en synlig miljøbevisst profil. Og man må som lærerstudent lete med lupe for å finne elementer som gir en bred tilnærming til miljø- og klimaproblematikken. Problematikken er heller ikke nevnt med et ord i skolens egen virksomhetserklæring, bortsett fra at man kan lese at studentene skal settes i stand til å videreutvikle sine framtidige arbeidsplasser og samfunnssektorer. Hva nå det skulle innebære i praksis.

Høgskolens avdeling for lærerutdanning har som oppgave å utdanne veiledere og rollefigurer for våre neste generasjoner, og bærer derfor et særskilt ansvar. På tross av en sterk fagkompetanse på områder som natur, miljø og samfunn, synes utviklingen å ha gått i motsatt retning av det økende behovet. Et godt eksempel er at det obligatoriske tverrfaglige halvårsstudiet NSM (Natur, samfunn og miljø) ble tatt av plakaten i 2005. Det er nå satt av kun en halv dag til obligatorisk miljørettet tverrfaglig undervisning i løpet av den fireårige lærerutdanningen. Kanskje er det på tide å trekke frem igjen følgende ordformulering i grunnskolens mønsterplan fra 1974: "De farer som truer vårt livsmiljø gjennom hensynsløs utnytting av naturressursene, må klarlegges for elevene slik at de vekkes til ansvar".

Det hele blir ikke bedre ved at Høgskolen i Vestfold i en årrekke har hatt total mangel på en bevisst miljøprofil i sitt daglige virke. Her ligger man tiår tilbake, og det finnes som sagt ikke et snev av miljøbegrepet i virksomhetserklæringer eller utviklingsplaner. Uten en kultur for miljøbevisst tenkning og handling, går det som det går. Man står uten de mest elementære tiltak, som kildesortering, og planlegger sågar oljefyring i sitt nybygg. Det synes derfor på høy tid at vårt kunnskapssenter med sin enorme fagkompetanse, og sine mange profesjonsutdanninger tar sin del av ansvaret ved å sette miljøstyringen av egen institusjon på dagsordenen.

Med nærmere fire tusen studenter og hundrevis av ansatte, har høyskolen vår et særlig ansvar som kunnskapsutvikler og rollemodell for det omkringliggende samfunn. Skal skolen beholde sin troverdighet, bør det kunne forventes at man også på miljøfeltet skal ligge foran, og ikke etter i utviklingen. Men det skal også sies at det verken mangler kompetanse eller vilje blant mange av skolens studenter og ansatte, og miljøutfordringene er nå satt på dagsordenen. Det blir derfor spennende å se hva den pågående debatten om en grønnere høyskole, fremmet av studentdemokratiet, vil føre med seg.

Kanskje det er passende å avslutte med følgende treffende visdomsord: "Hvis dine planer gjelder for ett år, skal du så korn. Hvis de gjelder for ti år, skal du plante et tre. Hvis de gjelder for hundre år, skal du undervise menneskene." (Kuan-tzu, år 600 f.Kr.).