Nulltoleranse i skolen - har det den ønskede effekten?

Presterød ungdomsskole lanserer en holdningskampanje for trivsel og trygghet. Kampanjen har, ifølge rektor Sigmund Gravir, et prisverdig mål: at alle skal føle seg trygge og trives på Presterød ungdomsskole. Kampanjen har også sanksjoner, som utvisning, dersom elever bryter ordensreglene. Banning er en av tingene som ikke skal tolereres, og de siste dagene er det blitt fokusert mye på akkurat dette.
Jeg kjenner ikke Presterød ungdomsskole og har kun hørt om holdningskampanjen gjennom media. Jeg skal derfor ikke gå inn på denne spesielt, men har lyst til å trekke fram noen tanker som angår bruken av "nulltoleranse" i skolen.

Nulltoleranse er et prinsipp som er lett å forstå, det virker tøft og handlekraftig og stiller tilsynelatende høye krav til elevers atferd. Enhver rektor som innfører nulltoleranse på ett eller flere områder vil lett fremstå som en som virkelig tar tak i problemene og gjør noe med dem.
De amerikanske pedagogene og forfatterne Curvin og Mendler har begge arbeidet i flere år med disiplinspørsmål i skolen. De er meget skeptiske til denne måten å håndtere uønsket atferd på og sier at "nulltoleranse er nok et eksempel på at veien til helvete er brulagt med gode intensjoner".
Hva innebærer egentlig nulltoleranse?
Lektor i pedagogikk Kennert Orlenius, skriver i Pedagogiska Magasinet nr. 3/07 at nulltoleranse rammer dem som allerede er svake. Erfaringsmessig er det denne gruppen, som har et stort behov for å bli inkludert, som vil rammes av ekskluderingen. I USA har nulltoleranse på ulike områder vært praktisert i flere år, og en har etter hvert sett flere negative og utilsiktede konsekvenser av den strenge politikken.
Å praktisere nulltoleranse innebærer en stereotyp håndtering av konflikter, noe som ofte vil føre til mistro og hat. En nulltolerant holdning til utfordrende atferd fjerner seg fra tanken om en inkluderende skole, hvor barn og unge skal møtes ut ifra behov og forutsetninger, ikke som en homogen gruppe.

Nulltoleranse forutsetter frie mennesker som er i stand til å foreta rasjonelle og begrunnede valg. På denne måten glemmer man de sosialpsykologiske og kontekstuelle betingelser barn lever i. Uønsket atferd kan være en rasjonell handling for eleven der og da, atferd må analyseres og forstås i lys av den konteksten den viser seg i.
I noen tilfeller kan det også være skolen og dens normer og regler som faktisk er problemet. De engelske skoleforskerne Charlton og David har i sin forskning funnet at det finnes skoler som ser ut til å produsere problematferd, og at dette blant annet henger sammen med skolens håndtering av regelverk.
Ved å utvise elever, overlates problemet til noen andre. Skolen skal bidra til oppdragelse i demokrati, men ved å praktisere nulltoleranse fremmer man ekskludering istedenfor inkludering. Utvisning fra fellesskapet begrenser individets rett og mulighet til å lære seg å delta i et demokratisk, sosialt liv.
Orlenius hevder også at man i USA har funnet at det finnes en sammenheng mellom den stadig sterkere vektleggingen av nasjonale tester og ekskludering av de elevene som er med på å trekke testresultatene ned.

Rammer de svake: Hvilke elever vil det først og fremst være som rammes av nulltoleransen? Jo, som Orlenius sier, i de fleste tilfellene vil det være de elevene som allerede utfordrer oss, som viser problematferd og mistrivsel og som tilsynelatende ikke klarer å tilpasse seg de sosiale normene og spillereglene i skolesamfunnet.
Men – er det ikke nettopp disse elevene vi ikke burde vise ut? Denne gruppen som allerede har høyt fravær pga. skulk, som kanskje står i fare for å droppe helt ut; har vi ikke et spesielt ansvar for å forsøke å holde dem i skolen? For mange av disse ungdommene kan skolen være det eneste faste holdepunktet i livet, et sted som tross alt representerer en grad av trygghet og forutsigbarhet. Dersom lærerne utviser en knallhard nulltoleransepolitikk, vil disse elevene kunne komme til å betrakte lærerne som sine fiender og ikke som tydelige voksne som skal hjelpe dem til læring og personlig utvikling og vekst. Og ikke minst – hva slags forbilder vil slike lærere være?

Kravet om nulltoleranse og handlekraft vil kunne føre til at en liten gruppe allerede stigmatiserte elever vil bli ytterligere ekskludert og oppfattet som årsaken til dårlig skolemiljø og lav trivsel hos andre elever. Det er på ingen måte veien å gå for å møte intensjonen om en inkluderende og likeverdig opplæring for alle.
Jeg kjenner som sagt ikke Presterød ungdomsskole, men jeg er sikker på at deres holdningskampanje handler om mye mer enn å bare utvise elever som bryter regler. En nulltolerant lærer er en lærer som aldri forsøker å se saken fra flere sider og som ikke forsøker å forstå eleven ut ifra hva han vet om elevens bakgrunn og forutsetninger.
Jeg har møtt mange lærere i mitt liv. Heldigvis var ikke mange av dem nulltolerante.

Publisert torsdag 14. januar 2010 kl. 21:32.
Sist oppdatert torsdag 14. januar 2010 kl. 21:32.