Penger, miljø, helse og en fjord full av fisk!

"Det er ikke gitt at det i framtida vil være bærekraftig å videreføre dagens profesjonelle fiske av torsk", sto det i lederen, TB 5. januar, som en kommentar til resultatet av prøvefiske etter torsk i ytre Oslofjord. Kloke ord, som viser at ikke alle vil ha alt ved det gamle. To som derimot vil ha alt ved det gamle, og vil kjempe for det, er Ap-politikerne Steinar Gullvåg og Rolf Aaby. Med små forandringer, vedtatt i samarbeid med dem som har tømt fjorden for fisk, vil de fortsette den håpløse ressurspolitikken. Bukken som havresekkpasser har aldri vært lurt.
Personlig har jeg derfor ingen tro på at man, uten å bruke langt mer penger på oppsyn enn verdien på den fisken man tar opp, kan ha noe håp om å bedre situasjonen nevneverdig. Dagens fiske i fjorden er å kaste penger, masse penger, på sjøen. Enkelte er tydeligvis villig til å la tradisjoner koste hva som helst. En fiskeripolitikk som fungerte for femti år siden er ikke liv laga i dag. Folketallet rundt fjorden har økt kraftig og passerer snart to millioner. Den økonomiske veksten har også økt kraftig, noe som har ført til flere hytter, båter, fritidsfiskere, lystfiskere, garn, ruser osv. Vi har økt fritiden via kortere arbeidsdag, lengre ferie og lavere pensjonsalder. I tillegg har yrkesfiske gjennomgått en teknologisk utvikling som har gjort fiskerne i stand til å tømme ethvert havområde på kloden. Vi har sett og ser dessverre fortsatt eksempler på det.
"Alt henger sammen med alt", sa Gullvågs partifelle, Gro H. Brundtland for noen år siden, og i Oslofjorden ser vi klare beviser for det. Man slipper til lysfiskere som effektivt fjerner det meste av rovfiskens føde som brisling, sild og en god del yngel. Bifangsten i dette fisket er ca. 20 prosent, noe som betyr titalls tonn fisk. Bifangsten består av torsk, sei, makrell og sjøørret. Opplyst rovfiske kaller marinbiolog Henning Røed dette fisket. I tillegg fjerner reketrålerne fiskeføden langs bunnen og ødelegger bunnvegetasjonen. Er virkelig dette den beste måten å høste ressursene på? Er det umulig å slippe nye tanker til? Er vi virkelig så inngrodde i tanken på at havet, og til og med en liten fjordarm, må høstes med tradisjonelle redskap som not, trål, garn, line, snurrvad og ruser?

Samfunnsøkonomisk vil det være en liten gullgruve å la helst hele, men i det minste indre del av Oslofjorden (innenfor Slagentangen - Larkollen), bli et fantastisk helårs fiskevann for lystfiskere. Jeg liker ikke ordet sportsfiske og bruker derfor det danske ordet lystfiske, som er mer dekkende. Med lystfiske menes fiske med håndsnøre og stang fra båt eller fra land. Fjordarmen er som skapt for lystfiske med sin store variasjon i dybde, strømhastighet og saltinnhold. Her kan titusener få mulighet til et rikt og unikt lystfiske midt i Norges tettest befolkede område. Her kan man relativt enkelt skaffe seg den maten Sylvia Brustad mener vi bør spise mer av. I tillegg vil hun ha oss, ikke minst de unge, ut i naturen for å bedre på fysikken. Her får hun begge deler.
Forskning fra Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg viser at lystfiske har en ekstremt positiv forebyggende og rehabiliterende effekt på fysisk og psykisk helse samt på stressrelaterte lidelser. På arbeidsløse, førtidspensjonister, funksjonshemmede, skiftarbeidere, flyktninger og innvandrere har også lystfiske en svært positiv effekt. Stress ned, sier vi, og fisking er noe av det beste man kan gjøre for å kvitte seg med negative tanker og få ladet opp "batteriene", men man skal ikke trenge å dra vest eller nordover for å få gjort det når vi kan lage et rekreasjonsområde nesten uten like midt i stress- og pressområdet. Hit vil det også komme folk utenfra og dermed generere penger. Turisme er et satsingsområde for regjeringen, og hvem kan for eksempel tilby kombinasjonen fiske/alpint/storby? I en fjord full av fisk vil det heller ikke være store protester mot å betale 200 kroner pr.år for å fiske, aldersgrense 16 år.

Ta heller disse tankene med deg neste gang du snakker med fiskeri- og kystministeren Steinar Gullvåg. Det vil glede svært mange og ergre noen få. Målet med fiskeripolitikken i Oslofjorden har ingenting med bosetting å gjøre, så her må det overordnede målet være å skaffe flest mulig muligheten til et rikt fiske og rekreasjon. Samtidig som man velger den samfunnsøkonomisk mest lønnsomme modellen. Jeg er ikke i tvil om hva som samfunnsøkonomisk er mest lønnsomt.

Publisert torsdag 14. januar 2010 kl. 14:37.