Svikter fattige og eldre

Regjeringen har fremlagt sitt forslag til statsbudsjett for 2009. Her har regjeringen glemt de eldre og gitt opp å fjerne fattigdommen. Så klare løftebrudd er en sterk søknad til velgerne om regjeringsskifte etter valget neste år.
I den rødgrønne regjeringens valgkampbudsjett har 14 milliarder ekstra oljekroner blitt delt ut til ulike formål. Men innsatsen overfor eldre og fattige står heller ikke denne gang i stil med løftene regjeringen ga i Soria Moria. Dette står i kontrast til hverdagen mange opplever.

Eldreomsorgen skulle det skinne av. I budsjettforslaget finnes det imidlertid ikke spor av den varslede satsingen som regjeringen forpliktet seg på i eldreavtalen med opposisjonspartiene. Løftet om å gi pleietrengende og deres pårørende en garanti om verdighet og kvalitet i omsorgen er vanskelig å finne igjen i budsjettet. Verken når det gjelder sykehjemsutbygging eller tilrettelagt omsorg for demente vil dette budsjettforslaget være i nærheten av å dekke behovet. Veksten i kommunenes rammer vil langt fra kunne dekke de reelle behovene landet rundt. Få kommuner i Vestfold vil få noen vekst å snakke om i 2009. Heller ikke Tønsberg.

Det finnes dessverre fremdeles mange fattige i Norge. I forrige statsbudsjett fikk de rødgrønne partiene med rette kritikk for å ha sviktet denne gruppen. Dessverre må vi konstatere at budskapet fra opposisjonspartiene ikke har nådd inn. Regjeringen har gitt opp å fjerne fattigdommen i Norge. På tross av finanskrisen er det ingen nye tiltak for å forebygge gjeldsproblemer og lette byrden for dem som er havnet i gjeldsfella.

KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen, har imidlertid varslet at KrF vil støtte regjeringens forslag om forbedringer i selve regelverket for bostøtte. Denne justeringen passer tross alt godt inn i en strategi for målrettede fattigdomstiltak. For andre grupper er de rødgrønne fortsatt mer opptatt av rusomsorg og barnevern på anbud, enn de er av å benytte ledig kapasitet i ideelle institusjoner til å gi personer rask og god hjelp. Flere private institusjoner er varslet nedlagt landet rundt.

Når det gjelder den globale fattigdommen, er det positivt at Norge endelig vil nå bistandsmålet på 1 prosent av BNI. Men dette skjemmes av at regjeringen samtidig har stoppet opptrappingen av bistand til helse- og utdanningsformål i u-landene. Nå betales norske klimaambisjoner med å justere ned ambisjonene for global helse og utdanning. Dette er et paradoks.
Regjeringen svikter også på flere områder i oppvekstpolitikken. KrF etterlyser en økning av engangsstønaden ved fødsel til dem som ikke har opparbeidet rettigheter i arbeidslivet og rett til pappaperm for alle fedre, uavhengig av mors arbeidstilknytning. Vi registrerer at noe av økningen i pappapermen dekkes ved å redusere foreldrenes valgfrihet i strid med løftene i Soria Moria-erklæringen. På plussiden noterer KrF at regjeringen endelig tar til vettet og gjeninnfører ordningen med rentefrie lån for kommunene til vedlikehold av skoler og kirker. En slik ordning ble i sin tid innført av Bondevik II-regjeringen og raskt fjernet av de rødgrønne.

Frivilligheten prioriteres heller ikke av regjeringen. KrF registrerer at det i skatte- og avgiftsopplegget ikke er tegn til at regjeringen vil gjøre noe med momsbelastningen for frivillige organisasjoner. Vi er skuffet over løftebruddet til de titusener av frivillige over hele landet. Det er nok et bevis på at frivillighet er langt nede på den rødgrønne prioriteringslista.

I spørsmålet om fremtidig verdiskaping i næringslivet, velger regjeringen å øke arveavgiftsbelastningen på familieeide bedrifter. Løftet fra regjeringspartiene om å se på situasjonen til familieeide bedrifter ender altså med skatteskjerpelse. Endringene i arveavgiften gjør det nødvendig at KrF får flertall for sitt forslag om at familieeide bedrifter som drives videre av neste generasjon skal få utsatt og nedskrevet arveavgiftskravet over en tiårsperiode.

Etter fire år med rødgrønn politikk og tidenes økonomiske medvind blir regjeringens skryteliste i perioden stadig kortere. Det er gode intensjoner, men svak satsing.@Ingress.stor:Så klare løftebrudd er en sterk søknad til velgerne om regjeringsskifte, skriver gruppeleder i Tønsberg KrF, Øyvind Oppegård, i denne statsbudsjettkommentaren.