Utsikt til kirkegården eller et pulserende liv?

Morgendagens eldrebølge og mangel på personell gjør det nødvendig å tenke nytt for å rekruttere ansatte og redusere sykefraværet i omsorgssektoren. Lønn og prestisje er viktige faktorer, men hvorfor er det ingen som diskuterer sammenhengen mellom kvaliteten på omgivelsene og tilgang på ansatte? Med omgivelser mener jeg beliggenhet og fysisk utforming inne og ute. Forskningsbasert kunnskap viser at morgendagens eldre vil bo sentralt, ikke ved siden av kirkegården, men i nærheten av møtesteder som butikker, kafeer og parker. De ønsker å være del av et pulserende bomiljø og ha mulighet til å delta i sosiale og kulturelle aktiviteter, gjerne sammen med andre beboere i nærmiljøet. Norsk Form har med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet etablert et tverretatlig kommunenettverk. Målet er å se på sammenhengen mellom omgivelser, livskvalitet og helse i omsorgssektoren, med spesiell vekt på morgendagens eldre, som vil ha andre krav, preferanser og behov enn dagens generasjon. Nettverket har utarbeidet en strategi for utvikling av gode omsorgsboliger. Stikkord er sambruk, samlokalisering og naboskap med andre offentlige og private virksomheter. Fremtidens omsorgssenter skal fungere som et lokalt møtested, til glede for både beboere, ansatte og lokalmiljøet.

Erfaringsbasert kunnskap viser at det er sammenheng mellom fysisk utforming av omgivelsene og arbeidsglede og trivsel blant de ansatte; faktorer som kan bidra til å hindre lekkasje av personell og til å rekruttere nye ansatte. Prosjektet "Kvalitetskommuner" startet i 2006 etter initiativ fra tre departementer, KS og arbeidstakerorganisasjonene. Fokuset var å utvikle gode brukerrettede tilbud blant annet innen pleie- og omsorgssektoren. Prosjektet skulle omfatte alle landets kommuner, og reduksjon av sykefraværet var obligatorisk tema for alle kommunene. Utforming av omgivelsene var ikke nevnt, og Norsk Forms forslag om å ta opp dette som en av flere faktorer, førte ikke frem.

Vi har flere eksempler på velfungerende omsorgstilbud. Tysvær kommune har bygget et omsorgssenter som er samlokalisert med bygdas kulturhus og fungerer som lokalt møtested mellom aldersgrupper og kulturer. I Haram kommune er omsorgssenteret integrer i et stort kjøpesenter med naboskap til ungdomskafé; i Bratvåg er omsorgssektoren del av et pulserende liv. I Oslo har Kirkens Bymisjon utarbeidet dristige og nytenkende planer for om- og påbygging av to sykehjem i Groruddalen. Ett av dem er Ammerud, som allerede har aktiviteter som brukes av beboere i nærmiljøet. Planen er at sykehjemmet skal utvides med andre funksjoner, som eksempelvis bibliotek, frisør, hudpleie og bakeri. Dette innebærer at Ammerud-hjemmet vil fungere som et nærmiljøsenter.

Det finnes ingen systematisk kunnskap om sykefraværet eller avgang fra yrket er mindre på omsorgssentrene med gode omgivelser enn på mer "tradisjonelle" omsorgsboliger. Vi vet imidlertid at trivselsfaktoren er høy på disse stedene, og at de ansatte fremhever at nærhet til andre virksomheter har ført til et rikere arbeidsmiljø og bedre kjennskap til andre faggrupper. Undersøkelser viser også at trivsel blant beboerne har ført til økt arbeidslyst hos de ansatte.

På et av landets største sykehjem med 200 beboere er korridorene så lange at de ansatte må bruke sparkesykkel for å rekke over alle som trenger hjelp. Dette er ikke eksempel på gode omgivelser. For å ivareta morgendagens eldre er det nødvendig å tenke utradisjonelt for å skape gode bomiljøer for de eldre og et attraktivt arbeidsmiljø for de ansatte. Dette oppnår vi ikke hvis vi fortsetter å bygge mer av det samme.