Valgdebatten på Greveskogen

I et oppslag i Tønsbergs Blad 9. august framgår det at Norgespatriotene får stille til valgdebatt på Greveskogen videregående skole, og at jeg som rektor dermed ikke har samme syn som skolens elevråd, som i juni ga klart uttrykk for at de ikke ønsker at Norgespatriotene skal delta.
Jeg vil understreke at jeg har stor respekt for elevrådets synspunkt. De har kommet fram til sin konklusjon etter en grundig gjennomgang av argumentene i saken. Dette er et vanskelig spørsmål, der både viktige prinsipper og praktiske hensyn må avveies. Minst tre spørsmål må besvares:
1. Hvordan sikre ytringsfriheten – alle lovlig registrerte partiers rett til å legge fram sine synspunkter?
2. Hvordan beskytte enkeltpersoner og grupper for diskriminering og grove krenkelser?
3. Hvordan arrangere en skoledebatt som gir elevene viktig informasjon om hva de politiske partiene står for, med særlig stor vekt på dem som har størst sjanse til å styre landet etter valget?

Som grunnlag for mitt standpunkt har jeg lagt avgjørende vekt på ytringsfriheten. Ytrings- og meningsfrihet er sentrale menneskerettigheter og viktige kjennetegn ved et demokratisk samfunn. Etter mitt syn er det en kvalitet ved det norske samfunnet at vi gir rom for et meget stort mangfold av ytringer, inkludert meninger som provoserer og som vi er dundrende uenige i. I et demokrati skal disse ytringene møtes i det offentlige rom med motargumenter som avslører svakt underbygde og tåpelige synspunkter.

Elevrådet har vektlagt at Norgespatriotene framstår som klart rasistiske, og at Greveskogens elever som kommer fra andre kulturer enn den norske, bør få slippe å bli krenket av Øyvind Heian. Jeg er enig i at disse elevene har krav på å delta i en skoledebatt uten å bli utsatt for diskriminerende og hatefulle ytringer slik disse er definert i straffelovens § 135a. Jeg har gjort Heian oppmerksom på at hvis noen av debattdeltakerne kommer til å misbruke Greveskogens talerstol til ytre seg på en måte som opplagt rammes av § 135a, vil vedkommende risikere å bli avbrutt og/eller bortvist fra debatten. Dette vil være krevende å håndtere for møteledelsen, men også i Norge har ytringsfriheten noen begrensninger.

Det er langt fra uproblematisk å invitere alle de 14 partiene som har lovlig registrert valgliste i Vestfold, inkludert Norgespatriotene, til valgdebatt på Greveskogen. Det er heller ikke slik, som Heian synes å tro, at partiene har en automatisk rett til å delta i skoledebattene. Det er skolene som bestemmer hvem som skal inviteres. At Norgespatriotene deltar, kan ta oppmerksomheten fra de viktigste politiske spørsmålene i valgkampen. Om det vil skje, kommer i stor grad an på møteledelsen og elevenes reaksjoner. Mange av de andre registrerte partiene har heller ikke reell sjanse til å bli representert på Stortinget, så det er en reell risiko for at debatten om de reelle regjeringsalternativene får for liten plass når så mange partirepresentanter skal ha ordet. Samtidig er det vanskelig å finne helt rettferdige kriterier for å utelukke noen av partiene.

Det er mulig at mitt primære standpunkt, å invitere alle partiene til valgdebatten, vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. Skolen er avhengig av at de store partiene takker ja til å komme og at elevene møter opp.
Når nytt skoleår nå starter, vil jeg innkalle representanter for elevene og samfunnsfaglærerne til en samtale for sammen å komme frem til en løsning som balanserer de ulike hensyn, og som gjør at elevene møter opp og får ønsket utbytte av valgdebatten, som er en viktig del av elevenes opplæring. Og en god del samfunnskunnskap er det også i debatten om valgdebatten.