SE OPP: Fra øverste etasje har man god utsikt ned til spisestuen.
All verdens inspirasjon
Interiørbloggeren Susanne Einang er oppvokst i både Asia og Stjørdalen. Men det er i Tønsberg hun finner de beste interiørbutikkene.
VENNLIG VELKOMST: Besøkende blir møtt med et par skøyter.
EN ELSKET HEST: Ikke våg å sette deg ned på denne. Den japanske hesten er kun til pynt.
SMYKKEMAKER: Susanne har sitt eget "smykkekontor" hvor hun produserer øredobber og armbånd på løpende bånd.
STUEKOS: I stua finner familien Einang roen. Kontrasten mellom mørke og lyse farger er gjennomgående i huset.
– Det er utrolig mange fine interiørbutikker i Tønsberg. Når jeg viser dem fram til venner fra andre deler av landet blir de helt spinnville.
Susanne Einang roser både bruktbutikkene, og de som selger nytt. Hun nevner butikker som Lune hjem, Tinnies Hus, Chic Living og IN Interiørbutikken med stjerner i øynene. Men også bruktbutikker ligger hennes hjerte nært. Hun understreker at en må være en kritisk shopper, om man vil slenge seg på vintagetrenden
– Variasjonen er stor i butikkene, og det er slettes ikke alt som er gode kjøp. Jeg plukker kanskje ut én av 100 ting. Ikke har jeg bruk for et maleri av elg i solnedgang. De har jeg sett nok av i virkeligheten, i hagen, ler Einang.
Europa møter Østen. Når vi kommer inn i huset til familien Einang, blir vi ganske snart oppmerksomme på en meterhøy hest i tre. Etter å ha bodd i Kina og Japan fram til hun var 18 år, kunne Susanne velge seg ut én ting hun ville ha med hjem til Stjørdalen. Det ble en hest.
– Hesten er jeg veldig glad i. Når uvitende gjester setter seg på den, blir jeg skikkelig nervøs. Bare kattene mine kan ligge der, smiler Einang.
Kontrasten mellom Asia og Norge kommer fram flere steder i huset. Susanne viser oss en gammel bokhylle hennes oldefar fra Stjørdalen har laget. I den har en buddhafigur tatt plass.
– Jeg er nok litt asiatisk inspirert. For eksempel er jeg ikke så opptatt av symmetri, slik som også er tanken i Japan. I tillegg syns jeg det er spennende med feng shui.
Også Frankrike har fått sin plass hjemme hos Einang. Hun har lagt sin elsk på den franske landstilen, og henger gjerne opp franske tekster på veggene.
Blogg og smykker. Einang er interiørkonsulent, smykkedesigner og blogger. Bloggen hennes har kommet opp igjen etter en lengre pause, og hun deler villig sine ideer med leserne. Her kan en finne både eplekakeoppskrifter og høre om kjoledilemmaer. Men interiør står i høysete.
– Jeg er glad i å skrive om ideer jeg har. For eksempel gaveideer. Det er så mange ting man kan lage selv, og det setter mottakeren som oftest stor pris på. Jeg blir glad for alt hva det skulle være, så lenge det er hjemmelaget, ler Einang. I 2009 startet hun å designe sine egne smykker. Snart kom de i hyllene til flere lokale butikker, og businessen var et faktum.
– Jeg lager øredobber, armbånd og anheng. Nå for tiden er jeg veldig glad i stjerner, og det er et godt designtips. Stjerner trenger ikke bare være på smykker, men en kan også "ha det på seg".
Kjærlige kjøp. Kontraster går igjen i hjemmet til familien Einang. Det meste er malt svart eller hvitt, utenom detaljene. Og benken på kjøkkenet.
– Jeg vil anbefale folk å kjøpe klassiske ting, som en ikke blir lei av. Benkeplaten brukte vi forferdelig mye penger på, men den er fortsatt like gul og feilplassert. Når en kjøper noe bør det være kjærlighet ved første blikk, erklærer Einang.
Hun innrømmer at selv om hun får det meste fra bruktbutikker, og i form av gave eller arv, går det allikevel mye penger.
– Jeg kan finne noe kjempebillig på loppemarked, men jeg ender som oftest opp med å kjøpe ti av den samme tingen. Og da er vi jo like langt.
På jakt etter brukte skatter, er det viktig å se på formen. Resten kan en boks hvitmaling ordne.
– Det er vanskelig å lære seg å like en gjenstand. Du skal føle at du ikke greier å gå fra tingen, og at livet blir bedre med den i din eie. Jeg er ikke så materialistisk altså, men jeg tror dette er mest lønnsomt i lengden, smiler Susanne.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en
















