Reddes av eventyrlige stemninger

SPILLVERKET.NO: Gothic-serien holder en høy stjerne hos mange hardbarkede rollespilltilhengere.

De to første spillene, Gothic I (2001) og Gothic 2 (2003), ble godt mottatt, mens Gothic 3 fra 2006, fikk mye kritikk for tekniske feil og et svært utilgjengelig kontroll- og kampsystem.

Finn prisen på produktet i Prisguide.no

Risen-utvikler tar over

De som følger med på utviklernyheter har gjerne fått med seg at den opprinnelige Gothic-utvikleren, Piranha Bytes, ikke lenger lager spill under Gothic-navnet, men heller var aktuell med det godt mottatte Risen i fjor.

Isteden er det relativt umeritterte Spellbound Entertainment som står for Arcania: Gothic 4.

Dermed kommer det kanskje ikke som noen stor overraskelse at spillet skiller seg en del fra forrige Gothic-innslag, spesielt når det gjelder tilgjengelighet og vanskelighetsgrad.

Ikke noe sjakktrekk

Det virker ikke som om det var noe sjakktrekk av utgiverne å la Piranha Bytes gå og gi Spellbound ansvaret.

Arcania er i alle fall et betydelig svakere spill enn førstnevntes Risen fra i fjor. Både hendelsene, historien og kampsystemet – som egentlig skal bære et rollespill – svikter i sammenligning med sterkere spill.

Og synd er det, med tanke på at blant annet den flotte verdenen burde vært brukt til noe så mye bedre.

Klisjefylt og høytravende

Fortellingen om de ondsinnede Myrtanierne som slakter sine naboer blir fort om til klisjefylt og høytflyvende høy-fantasy som er vanskelig å følge med på og bry seg om. Slik sløser utviklerne vekk et stort potensiale.

Manuset blir heller ikke akkurat forsterket av at stemmeskuespillet holder et svært varierende nivå. Deler av dialogen er tydelig spilt inn på ulik tid, mens andre er en åpenbar misforståelse av manuset.

Innimellom vil man også oppleve at skuespillerne leverer hverandres replikker, eller skifter stemmeleie og aksent midt i en samtale.

Ufrivillig komisk

Det er også grunn til å sette fingeren på den utbredte resirkuleringen av figurenes ansikter, som til og med gjelder enkelte av hovedpersonene. På toppen av det hele er animasjonene figurene lirer av seg under dialogene temmelig komiske.

Etter å ha spilt Arcania vet jeg i hvert fall hvor dumt det ser ut når man konsekvent legger vekt på et budskap ved å peke febrilsk på den man snakker med.

En åpen verden

Tross alle spillets svakheter spilte jeg dog gladelig gjennom de rundt 20 timene det varte uten å forbanne jobben min, og det sier noe om at ikke alt utviklerne har gjort er galt.

Man skal aldri undervurdere effektene av å utforske en åpen verden og få stadige belønninger, men det er ikke helt tilstrekkelig for å lage et toppspill i 2010.

Fra forumet: "Det er langt ifra Gothic, men likevel ikke et dårlig spill"

Les hele anmeldelsen av Arcania: Gothic 4 på Spillverket.no

Les også disse artiklene:

Fable 3: Frister med tattiser og irsk setter

Klarer ikke produsere nok Playstation Move

Jeep lager Call of Duty: Black Ops-edition

Sjekk årets prisutdeling for uavhengige spillutviklere