Franske fristelser

– Til å ha et fjortenmannsbord som nærmeste nabo er akustikken og atmosfæren overraskende behagelig, sier Kniv og ser seg rundt i den nesten fulle restauranten. Spisevennene har på tredje forsøk fått seg et fredagsbord, jakkene er på plass på stumtjeneren og Perrier bobler i glasset. Taket lyses opp av kjøkkensjefens flambering, en kunst Karaffel med moderat hell har forsøkt på hjemmebane.

Salt, søtt og suverent

– Jeg starter ufransk med sprøstekt parmaskinke til lokale asparges, sier Karaffel. Kamskjell er servitørens favoritt og skal vise seg å bli en god start for Kniv.

Et lubbent kamskjell senere er spisevennene salig enige om at den lille, røde døren i Rådhusgata viser riktig vei.

– Perfekt tilberedt med crispy, smørsalt stekeskorpe og fennikel, nydelig!, jubler Kniv.

Karaffels asparges med sprøstekt parmaskinke får munnen til å løpe i vann.

– Salt, søtt og suverent.

Et piano danner kulisse mot det åpne kjøkkenet. I det lyse lokalet med lysekroner og speil med gullrammer føles det litt som å besøke et velmøblert hjem.

– Den myndige kokken i det åpne kjøkkenet styrer servitørene gjennom en hektisk kveld, sier Kniv og ser instruksjoner bli gitt på fransk måte.

– Instruksjoner og informasjon kan trenges, svarer Karaffel.

– Servitøren har ikke mer en middels oversikt over meny og vinkart, men kompenserer med sjarm og tempo.

På Crozes og tvers

Vinkartet består av franske og italienske innslag priset mellom to og en halv og tre ganger polpris. Kniv og Karaffel får anbefalt hvert sitt glass Crozes Hermitage Pierelles 2005 til hovedrettene, et godt valg skal det vise seg.

Knivs Bouillabaisse, fransk kruttsterk fiskesuppe, ledsaget av bittesmå ostesmørbrød, treffer sin målgruppe.

– Breddfull av scampi, laks, blåskjell og havets øvrige herligheter gir suppen et massivt godt smaksinntrykk, smatter Kniv fornøyd.

Karaffels gjøkalv ble ikke gammel, men det lyse, møre kjøttet er så saftig at det rustikke tilbehøret av persillerot, kål og poteter nærmest blir overflødig.

– Rent, delikat og ytterst smakfullt, sier Karaffel.

Nabobordene ser også ut til å feire maten og seg selv.

– Selv om vi kom etter langbordet er det godt å se at kjøkkenet viser fleksibilitet og lar oss smette foran i køen, smiler Kniv.

Klassisk finito

Creme Brulèe og sjokoladefondant er på vei og alle hjerter gleder seg. Nedturene på disse klassiske dessertene har vært mange opp gjennom årene, men Rendezvous' kokker har full kontroll og avslutningen blir en ren maktdemonstrasjon fra kjøkkenet.

– Min Creme Brulèe er et fløyelsmykt vaniljeeventyr med sprøtt sukkerlokk, jordbærsorbeen en bonus, sier Kniv lykkelig.

– Kokkens varme sjokoladefondant med flytende kjerne har hint av alkohol, muligens calvados, og er blant de beste jeg har smakt, svarer Karaffel.

Ledsaget av grov vaniljeis med limeskall og mynte blir ord fattige også får en nøktern dessertperson som Karaffel.

– Når servitørene kjenner mat og meny like godt som kokkene kjenner sitt gassbluss blir dette en av byens beste restauranter. Vi har måtte gjette oss til vel mange av ingrediensene grunnet manglende informasjon i kveld, sier Karaffel.

To ganger tre retter med tre glass vin og kaffe kommer på vel 1200 kroner.

– Fra gatenivå fremstår Rendezvous som en bortgjemt restaurant for spesielt interesserte, sier Kniv vel ute i novembernatten.

– For oss nyinnvidde har vi nettopp oppdaget en skatt av de småbysjeldne, svarer Karaffel og gleder seg allerede til sitt neste rendezvous.

(Arkivartikkel fra 20.11.2009)