Harbour: Utrygg havn

Det er slettes ingen enkel sak å bestemme seg i menyen, som spriker fra nachos til bresert lammeskank, via både fisk og fugl, salater, burgere, sandwicher og biff og julemat.

Enig med Kniv og Karaffel? Si din mening i kommentarfeltet!

– En knapp håndfull fiskeretter på en så stor meny er lite for et sted som kaller seg Harbour. Det er vanskelig å skjønne hvor de vil med menyen. Litt feinschmecker møter matmons, sier Kniv.

– Det perfekte sted for den som vil drikke Champagne til nachos, flirer Karaffel.

Restaurantlokalet er brunt og mørkt. Ved inngangspartiet lyser en imitert peis opp rommet. De aller fleste av kveldens gjester sitter ute under en varmelampe med sigaretter og halvlitere.

– Det ser deilig ut. Kanskje jeg skulle lånt et teppe, for her trekker det godt fra vinduene. Det føles mer som pub enn en restaurant. Flatskjerm på veggen og tacky overmalt vinyltapet. Vi er vel også de eneste som spiser her inne, sier Kniv.

Hjemme best

Kveldens første lyspunkt, den hyggelige servitøren, er raskt på plass med forrettene.

Den klassiske franske løksuppen med ristet gratinert brød blir oppsummert kort og brutalt av Kniv.

– Det er synd å si det, men dette kunne jeg laget bedre selv. En skikkelig løksuppe skal være full av gode smaker. Denne er for tam og kjedelig, sier Kniv.

Karaffels kremede fiskesuppe med spirer og krutonger mangler også det lille ekstra. De beskjedne fiskebitene som skjuler seg i bunnen av suppa sender tankene til rester og avskjær. En syltynn snerk ligger uappetittlig over måltid.

– Snerk er tidvis sjarmerende på kakao. Ikke på fiskesuppe, konstatere Karaffel, som skyller ned fiskesuppen med servitørens hvitvinsanbefaling. Trapiche Viognier fra distriktet Mendoza i Argentina er Harbours eneste på glass. En helt grei tørr vin preget av frukt og blomster, om noe enkel, og dessverre altfor syresvak for den kremede suppen.

Selv om forrettene ikke lever opp til kjøkkensjefens selvskryt, venter Kniv og Karaffel i spenning på hovedrettene.

– Biffen er god og medium-rå som jeg liker den. Peppersausen er full av pepper, men ellers litt karakterløs. En blanding grønnsaker ledsager oksen. Og selv om kålrabi og gulrot serveres nærmest rå, er garnityret faktisk smakfullt, sier Kniv overrasket.

Gjett hva?

Karaffels lammeskanker markerer kveldens lavmål. Kjøttstykkene har åpenbart blitt utsatt for en særdeles voldsom varmebehandling, og all den gode kjøttsaften og er sporløst forsvunnet.

– Den voldsomme rødvinssausen tar knekken på det som måtte være igjen av karakter i kjøttet. Dessuten er det vrient å smake hva slags dyr dette er. Det er godt gjort å tørrsteke en lammeskank, det er jo ikke akkurat en filet som skal ha to minutter i panna, sukker Karaffel.

Sporty greier

Dessertene lar vente på seg, men etter en stund kommer servitøren med forklaringen.

– Kjøkkenet har dessverre gått tom for gass til crème brûlée-brenneren. Men en kollega spurter over brua med en ny flaske nå, sier den alltid like blide servitøren.

– Det er jo ganske sporty gjort. De kunne jo bare sagt at de var tomme for crème brûlée. En stjerne i margen til betjeningen, sier Kniv som snart skulle smile søtt når måltidets finale kom på bordet.

– Det smaker både godt og mye av mangosorbeen. Den er nok ikke laget i huset, men den er så absolutt god, sier Kniv.

Karaffel tar en pause fra sin egen sjokoladekake og smaker på det søte på andre siden av bordet.

– Det brente karamellokket er som det skal være, men den er ganske fet og legger seg som en hinne over hele munnhulen. Her hadde det gjort seg med en frisk søtvin til å skylle munnen med, sier Karaffel.

Han kaster et blikk på den ellers så greie vinmenyen, med flere prispåslag over tregangen. Den huser ikke en eneste dessertvin.

Karaffels sjokoladekake med et lokk av hvit sjokolade er noe enhver sjokoholiker bør teste. Kaken som nesten er et måltid i seg selv smaker tydelig av deilig mørk sjokolade, og smaken henger behagelig lenge i munnen.

– Mmm, smatter Karaffel, og spør retorisk over bordet.

– Når enden er god er allting godt?

– I Harbours tilfelle er det en sannhet med modifikasjoner, svarer Kniv.

Skjerpings

To ganger tre retter med vin til 1100 kroner er langt fra hårreisende, men det hjelper ikke når maten ikke lever opp til forventningene.

– Enten må de fjerne den overambisiøse introduksjonen til menyen, eller så må de skjerpe seg på kjøkkenet, sier Kniv.

– For min del håper jeg på det siste, sier Karaffel lakonisk.

Tilbake ute på brusteinen kommer Kniv i det lyriske hjørnet.

– Et klassisk Peer Gynt sitat melder seg, sier Kniv med et glimt i øyet.

– "Gå utenom"? spør Karaffel insinuerende.

– Nei, ikke fullt så ille, ler Kniv, og supplerer;

– "Tenke det, ønske det, ville det med... Men gjøre det? Nei, det skjønner jeg ikke!"

Kniv & Karaffel

(Arkivartikkel fra 21.11.2008)