Jazza stall med superkjøkken

– Brødet er fullt av nøtter, bær og små baconbiter. Med fløyelsmykt urtesmør er dette er god start, svarer Karaffel.

Galleri Stallen er et flerbrukshus i ordets rette forstand. Galleriet står for kunstutstillinger, Horten Jazz Club presenterer solide artister omtrent annenhver uke, kjøkkenet serverer en klassisk cafémeny hele uka og à la carte onsdag til lørdag. Den gamle stallen er siden 2002 drevet i sin nåværende form, men har røtter flere tiår tilbake som et kunstnerdrevet galleri.

Lokalet har åpen himling med lysekrone, kunst på alle vegger, levende lys og delvis innsyn til kjøkkenet bak baren. À la carte- avdelingen er enkelt delt fra resten av lokalet med hvite duker og ferdigdekkede bord.

– Vi sitter i cafeen, men kan meske oss i en liten, fristende meny.

– Tre forretter, fire hovedretter og tre desserter som endres kvartalsvis blir kanskje knapt for stamgjester, men det nabobordene får servert ser flott ut, sier Kniv. Stemningen i det relativt store lokalet er intim og avslappet.

– Avslappet mye takket være en ung servitør som kan kunsten å balansere det formelle og tekniske med sjarm og årvåken oppmerksomhet.

Sjøveien til Horten

Hun anbefaler oss å reise til sjøs på forrettene og vi er solgt. Knivs lubne kamskjell er perfekt tilberedt med salt stekeskorpe og rå kjerne på en lett blomkål-safranpuré.

– Vaniljesmøret gir forretten i overkant mye sødme, men jeg må allikevel gi stående applaus, smiler Kniv.

Karaffel er like fornøyd med sin øldampede kveite som flaker seg i møtet med gaffelen. Kritthvit, saftig nytelse med kapers og løk, en delikat og jazza forrett, er Karaffels konklusjon. Husets hvite på glass følger forrettene på utmerket vis og koser 60 kroner glasset. At servitøren diskret og lett unnskyldende forteller oss at den tyske Rieslingen fra Leitz kommer fra kartong er ok når prisen er så hyggelig.

Ingen bomtur

Rundt oss sitter familier, par på dater og dobbeltdater. Den første gangen Kniv og Karaffel ville spise på Stallen var nok fordommene mot Horten en tidlig lørdags kveld litt for store. Plassene tok vi for gitt, men à la carte- avdelingen var fullbooket og spisevennene måtte sultne ta bussen tilbake til Tønsberg.

Klok av skade sitter Kniv på forhåndsbestilt bord og venter på sin lammeskank denne gang. Karaffel følger servitørens anbefaling, Stallens biff. Tempoet er kontrollert på en rutinert og avslappet måte i restauranten. Alle gjestene tilgodeses med alt de ber om. Legendariske Joyce fra Brasil spiller bossa over høyttaleranlegget.

Karaffels biff er en rustikk hilsen fra kjøkkenet, indrefileten har følge av en noe tam potetterrine, en tykk, innkokt saus med kraftig estragonsmak og en stor, saftig bakt portobellosopp.

– Indrefileten er lite stekt, akkurat som jeg ba om og smakene er kraftige, men harmoniske, sier Karaffel. Knivs lammeskank serveres med sellerimos og smørbakt spisskål.

– Kjøttet har sluppet lårbenet og er mørt og saftig. Den salte sjyen og søte spisskålen skaper harmoni også på tallerkenen, smiler Kniv fornøyd.

En Avignonesi Vino Nobile di Montepulciano 2007 til bare litt over togangen polpris er passende følge til begge rettene.

Dessertkartet er så spennende at spisevennene ikke klarer la være, til tross for rause porsjoner så langt.

Chili og Whisky

Knivs sjokolade-chilikake er et trygt valg og får godkjent. Karaffel velger honning-Tullamore Dew parfait med ingefærglaserte plommer .

– Hint av irsk whisky og hint av honning, men isen er for krystallisert til at den er en innertier.

– Kjøkkenet har uansett vist et godt grep om grytene. Presentasjon, smaker og kreativitet har vært positivt, service er presis og uformell og lokalene huser åpenbart et miljø mye større enn vi har kunnet ta inn over oss i kveld, sier Karaffel.

– En oase midt i Horten, hva mer kan jeg si, svarer Kniv.

Menyen er ikke omfattende, men Stallen lager så bunnsolid mat at den kan spises igjen og igjen før menyen endres. Kniv og Karaffel har fått en god grunn til å stoppe i Horten igjen snarest mulig.