RETT FRA KRANEN: Engelske Nick Taylor og franske Anne Geddes (foran) har fått sansen for det belgiske ølet på The Delirium Taphouse, et ølkransted i Brussels gamle bydel.
Øl, øl og mer øl
Øl er det samme for belgierne som vin er for franskmennene.
LAMBIC-BRYGGEREN: Jean Van Roy er fjerde generasjon ved bryggeriet Cantillon i Brussel. En del av lambic-ølet de lager er spontangjæret, altså via lufta.
...OG MER ØL: I Delirium Café er det øltema overalt, selv i taket på den alltid folksomme puben i Brussel.
ØLSORTER: Bartenderne Marc (fremst) og Sébastien skjenker opp hver sin øl på Delirium Café. Det enorme utvalget på cirka 2600 ølsorter gjør at puben trolig har verdens største ølsortiment.
BRYGGERIMUSEUM: Brasserie Cantillon er et levende museum. For 5 euro (cirka 40 kroner) får du omvisning og ett glass med en av de spesielle lambic-ølene.
LAGRINGSØL: Som god vin kan lambic-øltypen gueuze lagres i mange år. Denne flasken er mer enn 30 år gammel.
GYLLENT MED HVITT SKUM: Gueuze (uttales gøse) ser ut som vanlig øl, men smaker helt annerledes.
ØLLANDET: Belgia har om lag 125 bryggerier som til sammen produserer omkring 2 milliarder liter øl årlig. Når verdens beste øl kåres, vinner dessuten ofte et belgisk ølmerke.
Reisefakta
- Prisnivå: I Brussel er prisene omtrent som i Norge, kanskje noe lavere.
- Mat og drikke: Beregn mellom 300 og 500 kroner per person for en middag inkludert drikke. Spesialitetene er sjømat, pommes frites, øl og sjokolade.
- Overnatting: Brussel er en av Europas dyreste hotellbyer. Vintage Hotel i Rue Dejoncker 45 kan sterkt anbefales. På dette designhotellet med 29 ulikt innredede rom varierer prisen fra cirka 700 kroner til 1600 kroner per natt for et dobbeltrom.
- Fly: SAS og Brussels Airlines har de billigste prisene og opptil to direkteflyginger hver dag. Prisene varierer, men man kan få flybilletter tur/retur fra cirka 1200 kroner.
- Les mer på: www.visitbelgium.com.
– Jeg er egentlig ikke noe særlig glad i øl, men belgisk øl er noe helt for seg selv. Her drikker jeg heller øl enn vin, sier franske Anne Geddes (23).
Nikker og nipper
Hun jobber innen EU i Brussel. I den belgiske hovedstaden har hun blitt kjent med engelske Nick Taylor (22), som er under opplæring i en EU-tilknyttet bedrift.
– Vi har en god øltradisjon i England også. Men de har bedre øl her i Belgia, slår han fast.
De to sitter sammen med de belgiske 19-åringene Lauranne Lievens, Camille Dahl og Sam Vanbellenghen på The Delirium Taphouse.
De unge belgierne nikker og nipper – henholdsvis til utlendingenes uttalelse og ølet i glasset.
Delirisk
The Delirium Taphouse ligger i første etasje i det trange smuget Impasse de la Fidélité, som oversatt betyr noe sånt som «troskapens blindgate».
Puben har 25 ølkraner med 25 ulike typer øl. Hvilke øltyper som serveres, varierer fra uke til uke.
Mens tappekranene regjerer i første etasje, er det et hav av ølflasker i underetasjen. Her heter det Delirium Café, en unik pub både i belgisk sammenheng og på verdensbasis.
Nå har stedet cirka 2600 ølsorter fra nesten alle land på kloden, Norge inkludert.
Favner bredt
– Vi øker utvalget med mellom 250 og 500 ølmerker i året. Ingen andre steder har så stort assortiment. Vi har øl fra land som Etiopia, Bolivia og Laos – og hundrevis av belgiske merker, forteller Benji.
Han er daglig leder, men har slått seg ned på utsiden av bardisken – i et stappfullt lokale.
– Jeg er egentlig ikke på jobb, men hjelper til hvis det trengs. Akkurat nå ser det ut til at de klarer seg bra bak der, roser han bartenderne, som stadig skjenker fra flasker til glass som passer øltypen.
Delirium lager også egne øltyper i et bryggeri i nærheten av Gent.
Lambic
Jean Van Roy skjenker i glassene direkte fra et av eikefatene i det 110 år gamle bryggeriet og museet Brasserie Cantillon.
Da det ble etablert i 1900, var det hundrevis av bryggerier i Brussel. Nå er Cantillon det eneste gjenværende. Hvert år kommer 30.000 mennesker innom for å se, lukte og smake.
Hos familiebryggeriet i bydelen Anderlecht lagres ølet på fat i opptil tre år. Ølbryggerne må nemlig ha tre ulike årganger av den spesielle øltypen lambic før de kan lage den vin- og sideraktige ølblandingen som går under navnet gueuze.
– Jo, vi sammenligner oss litt med vinmakerne, sier Van Roy.
Bedre med årene
– Én likhet er at ølet modnes på tønner. Vi kontrollerer ikke dette levende produktet, og derfor må vi holde alt under konstant oppsikt. Det er både vitenskap og lidenskap på samme tid. Ølet kan dessuten lagres på flasker i årevis.
– Som med vin blir ølet vårt enda bedre med årene. Nede i kjelleren har jeg en flaske fra 1977 eller 1978. Den kan det hende jeg åpner til jul, smiler han.
Han serverer en kriek – rødt fruktøl. Eller nærmere bestemt to år gammelt lambic-øl tilsatt kirsebær. Kirsebærene har ligget og godgjort seg i brygget i fem-seks måneder.
800 ølsorter
Uvant smak
Det som kommer ut av fatene hos Brasserie Cantillon, er ferdig brygget øl, men det kan nesten ikke sammenlignes med vanlig øl.
Med lite sukker og lite eller ingen kullsyre smaker det uvant – litt flatt og en anelse surt i ettersmaken. Noe av lambic-ølet gjennomgår en naturlig gjæringsprosess fra lufta. Dette er gamlemåten, og i dag blir bare lambic produsert slik.
– Det er en tilvenningsprosess å like denne typen øl. Har man først fått smaken på lambic, vil man ikke ha søtt øl mer, sier Jean-Pierre Van Roy og slår ut med hendene i den gamle lagerbygningen som er fylt opp med tønner laget av eiketre og kastanjetre.
Stort univers
Årlig produserer han og sønnen Jean Van Roy mer enn 100.000 liter øl, og det meste selges utenfor Belgia.
Lambic kan drikkes som den er, mens noe videreformes til gueuze, kriek og produkter med vinklingende navn som Pinot d’Aunis og Saint-Lamvinus. De to sistnevnte er lambic kombinert med vindruer.
Selv om Brasserie Cantillon lager øl for spesielt interesserte, hviler det et historisk sus over bryggeriet. Og man kan jo alltids prøve noe nytt innen ølets univers.
Liker man det ikke, finnes det rundt 800 andre belgiske ølsorter å teste. Eller flere tusen ølsorter om man tar med alt det som kun produseres til bestemte anledninger.
