«Den panerte kyllingen er knusktørr og horribelt sterk»

– Å stupe inn på en hotellrestaurant i sommersesongen kan være en stor risiko. Restaurant Stupind gjorde lite for å begrense skadene.

– Beliggenheten er upåklagelig, sier Kniv. Spisevennene har satt seg godt til rette i sola og nyter synet av et myldrende folkeliv på brygga, båtbyggere på Lindahlplan og en tett trafikkert kanal.

– Lyden av engelsk, dansk og tysk fra nabobordene kan tyde på at vi er de eneste lokale gjestene, sier Karaffel.

– Det betyr ikke nødvendigvis at vi sitter i en klassisk turistfelle, svarer Kniv. Halvannen times komedie senere har de liten grunn til å være like diplomatiske.

ANMELDELSER: Se flere av Kniv og Karaffels tidligere opplevelser her.

Loff og aioli serveres raskt sammen med menyen, som også kler store deler av hotellveggen som vender mot brygga. Den hyggelige, men distré servitøren løper rundt i foajéen etter vår Sancerre-bestilling, men må etter ti minutter beklage at den tørre franskmannen ikke fins på lager. Vi tar til takke med anbefalingen Destinèa Sauvignon Blanc 2007, et billigere og godt alternativ, men allikevel priset til over firegangen polpris.

– Vinkartet er lite ambisiøst og tillater seg å ta nesten femgangen for en hvit Gato Negro, konstanterer Kniv.

Turistfelle

Servitørens anbefaling, å dele en porsjon hvitvinsdampede blåskjell til forrett, kommer etter kort tid.

– Få, små og tørre i en suppe så syrlig at den ikke er egnet for servering, er Karaffels kommentar.
– Potetene og aioli får godkjent, men blåskjellene holder dessverre ikke mål, sier Kniv enig.

På nabobordet sitter et voksent, canadisk par og venter på sin bestilling. Etter ti minutter kommer servitøren tilbake for å dobbelsjekke bestillingen. Han klarer ikke å skjule at den har gått i glemmeboka og lover bot og bedring. De høflige turistene bestiller på nytt og ser på klokka.

Til hovedrett får Kniv grillet kalveentrecôte med grønnsaker, bakte poteter og peppersaus.

– Kjøttet er godt tilberedt, litt mindre enn medium, som bestilt, men nesten halvparten av stykket er fett og ikke delikat, sier Kniv.
– Her var jeg ikke heldig med kjøttstykket, men saus og poteter blir redningen. Karaffels utvalg av tapas får nesten spisevennen til å ta til tårene.
– Kjøttbollene har en umiskjennelig tørr hinne som minner om microovnmat, den panerte kyllingen er knusktørr og horribelt sterk, calamares er noe av det mest udelikate jeg har sett, sier Karaffel skuffet. Den friterte blekkspruten serveres som klumper av frityrmasse og lar seg ikke spise. Salaten er ubehandlet og tørr, det eneste som redder Karaffels hovedrett er restene av loff og aioli på bordet. Og drømmen om en snarlig retrett.

Hotell i særklasse

Innerst i hotellets barområde er et kjøkken satt opp for å betjene sommerens gjester på uteserveringen.

Ventesalen til konferansegjestene omkranser kjøkkenet og baren, her ventet mange forventningsfulle tønsbergensere på John Cleese for under et år siden, da han serverte sine vitser.

Servitørene på Stupind får omsider servert våre canadiske naboer drikke, men assosiasjonene til Manuel, John Cleeses famøse kollega på et ikke ukjent hotell, har forlengst festet seg på netthinnen. Servicen er tilfeldig og klønete, bestillinger glemmes, menyen er det få som har oversikt over og kundene får tilbud om å bestille flere ganger av ulike servitører.

– Vi tester dessertkartet, sier Kniv. Også dessertene kommer raskt til bordet. Menyen lover Kniv en seig sjokoladekake med is og holder det den lover.
– Jeg har fått utdelt en gaffel som verktøy til denne kaken, men den er så hard at selv båtbyggerne på nedsiden her ville fått problemer, sier Kniv skuffet.

Karaffels friske bær med vaniljeis er i virkeligheten to jordbær og noen oppvarmede bjørnebær med krystallisert is.

– Til nittifem kroner desserten er dette ikke annet enn et ran, sier Karaffel, og ber om regningen.

På regningen er vinflasken glemt. Når feilen er rettet og drøye 1200 kroner er betalt, rusler spisevennene slukøret bortover brygga med en følelse av å ha blitt lurt sammen med mange turister.

Men kaffen vi bestilte, kom verken til bordet – eller på regningen.