Tam tapas – solid service

Gjemt bak bryggas frontlinje ligger den intime tapasrestauranten Baku, med servering over to etasjer.

– En svært hyggelig mottakelse, sier Kniv, og ser seg rundt fra en av barkrakkene.

Spisevennene er møtt med smil og tilbud om drikke umiddelbart etter ankomst.

– I baren serveres det også mat, det er et stort pluss for meg, sier Karaffel.

Bordene står tett i tett og skaper en god atmosfære. Gjestene kan ta del i hverandres samtaler dersom det er av interesse. På en stor tavle ved baren henger den håndskrevne vinlisten.

– Mye godt å velge i, sier Karaffel, hva med en Solaia fra Toscana?

– En fantastisk vin, men vårt budsjett tillater ikke viner til 1.900 kroner, selv med et påslag på litt over 500 kroner av polpris, svarer Kniv.

Tett i tett

– Vinteren hilser vel mye på oss her i baren når døren går opp, vi finner et bord, sier Karaffel.

Servitøren har allerede fanget opp ønsket og ordnet et bord.

– En stor tapas supplert med noen enkle tapas bør være en god start, anbefaler hun. Vi stoler på anbefalingen, sier Kniv, gjerne med en flaske Valpolicella til. Spisevennene får en Valpolicella fra en annen produsent enn nevnt i vinlisten, men vinen viser seg å passe utmerket til et bredt spekter av smaker.

– 555 kroner er drøyt tre og en halv gang mer enn polpris og i overkant dyrt, hvisker Kniv, og merker at nabobordet får med seg hemmeligholdet.

Baku er full av gjester, nesten alle venninnegjenger, som deler mer enn mat og vin denne kalde vinterkvelden. – Går det tregt med selskapet du har tatt med, er det bare å lene seg tilbake og snappe opp et tema fra nabobordet, smiler Karaffel.

Tapas i to etasjer

– Stor tapas, befaler servitøren og balanserer en lang, tykk planke med terracottaformer ned på bordet.

Kniv har i tillegg bestilt noen representanter fra sjøen, kveite og kamskjell. Brød med en fyldig aioli følger med.

– Serranoskinke, salat, manchego, oliven, kjøttboller, poteter, chorizo. Nam, dette ser lovende ut, sier Karaffel optimistisk. De fleste råvarene er så gode i seg selv at de kun trenger kjærlig omtanke fra kjøkkenet for å imponere ganen.

Kniv blir stille etter å ha smakt på marinert kveite.

– Fisken er knusktørr og badet i sitron, dette er ikke slik jeg ønsker kveite tilberedt.

Den potensielt gigantiske dypvannsfisken har vist seg fra bedre sider før. Kamskjellene får etter første smak samme omtale.

– Overstekte og tørre, sier Kniv skuffet.

Patatas bravas, ovnsbakte poteter, og albondigas, kjøttboller, er begge perfekt tilberedt og fulle av gode smaker.

– Maten som krever litt av kjøkkenet er ikke god nok, sier Kniv. Karaffel er mer opptatt av kjøttfulle retter og relevant rødvin og er ikke like kritisk.

– Ærlighet varer lengst, sier Karaffel tilbake fra et rent, men iskaldt toalett. Utenfor toalettet ligger de frosne kamskjellene til offentlig skue i en fryseboks med glasslokk.

– Mye informasjon er bedre enn lite informasjon, smiler Kniv.

Når enden er god …

Fra den lille dessertmenyen velger Kniv sjokoladefondant og Karaffel klassikeren Crema Catalana. Begge får gode skussmål, Karaffels Crema Catalana har følge av en frisk appelsinsalat. Knivs Sjokoladefondant er varm, mørk og flytende og gjør skam på alle nyttårsforsetter.

Baku har lokalene, uteserveringen, servicen og atmosfæren til å bli et virkelig toppsted innenfor sin sjanger.

– Et mer konsentrert kjøkken, som legger vekt på gode smaksopplevelser, selv i små former, vil få folk til å stå i kø. For per i dag, er tapas i Tønsberg en heller tam affære.