Slik får du den beste feriematen

– Smak på denne! God, ikke sant? spør guide James Fraser, og deler ut små skåler med det han kaller en typisk madrilensk gryterett. Alle de sju turistene han har samlet rundt seg på en av Madrids utallige tapasbarer, nikker anerkjennende, og stikker skjeen i skålen for en ny munnfull.

Smaker først

– Den er basert på kumage, sier han, og får straks turistene til å pirke mer skeptisk rundt i skålene sine.

Samme handlingsforløp gjentar seg flere ganger i løpet av kvelden: Fraser byr entusiastisk på en rett, avventer turistenes dom, før han smilende avslører at det de nettopp spiste var blodpudding, lammebrissel eller rur.

– Jeg pleier ofte å få folk til å smake først. De må gjerne synes det smaker vondt, men ikke fordi de på forhånd har bestemt seg for at de ikke liker blekksprut eller aldri rører blåmuggost, påpeker han.

Unngå turistfellene

Du har sikkert opplevd det mange ganger: Du har tråkket rundt i det verste turiststrøket i en fremmed by for å få med deg severdighetene og begynner å bli sulten. Og tross litt leting ender du opp på et ikke spesielt bra, men likevel dyrt spisested.

– Det høres kanskje litt smakløst ut, men det jeg tilbyr er rett og slett en venn for kvelden. En lokalkjent venn som vet hvor man bør gå for å få god mat, god drikke og god stemning, sier Fraser, som startet firmaet Adventurous Appetites for seks år siden.

Fra åtte om kvelden til rundt midnatt kan du bli med en engelskspråklig guide fra det ene tapasstedet til det andre, med grundig innføring i spansk matkultur på veien.

Han er ikke den eneste som har sett at turistene trenger litt starthjelp før de tør å albue seg fram til disken i en stappfull tapasbar i en avsidesliggende gate. Både i Madrid og en rekke andre spanske byer finnes flere firmaer som tilbyr tapasrundturer eller andre gastronomiske vandringer.

Matt Watkins er en av dem som har meldt seg på Adventurous Appetites' rundtur denne kvelden.

– Jeg har bodd i Madrid en måned. Men jeg må innrømme at jeg fremdeles ikke helt har skjønt hvordan tapaskulturen fungerer, sier han.

Uvante matvaner

Synlige tegn på hvor man finner den beste maten, er kanskje det nyttigste Fraser kan lære bort.

– Med noen få unntak finner man sjelden de gode spisestedene i hovedgatene og der mange turister ferdes. Prøv deg heller på sidegatene. Mange spanjoler i lokalet er selvfølgelig et godt tegn, det samme er mye søppel på gulvet, sier Fraser, og peker på hauger av olivensteinene og servietter som ligger nedtrampet på gulvet.

– På tapassteder er kutymen at du kaster bosset på gulvet. Utover kvelden bør det med andre ord se ganske uvasket ut, påpeker han.

Et triks er å ikke bestille mat med en gang, kun drikke. Drikken kommer nemlig med en gratis snack, men har du allerede bestilt mat, kan det hende du går glipp av appetittvekkeren.

Til mange nordmenns fortvilelse åpner mange restauranter og tapasbarer ikke før klokka 20, mens spanjolene selv gjerne ikke spiser før nærmere 22. På Adventurous Appetites' rundtur denne kvelden toppes tapasbarmaten med et solid måltid klokka 23.

Tipset til hvor en lang kveld på byen pleier å ende, frister ikke heller nødvendigvis den jevne nordmann.

– I sekstiden om morgenen flokker spanjolene seg på stedene som selger churros (en slags smultring) med sjokolade. Bedre forebygging av baksmell finnes ikke! hevder Fraser.

Ut på egen hånd

Klokka nærmer seg midnatt, og matmengdene på bordet ser for første gang ikke ut til å minke.

Guide Frasers håp er at hans «venner» for kvelden har lært såpass mye at de nå er selvhjulpne i den madrilenske utelivsverdenen.

– Jeg pleier ikke å oppgi navnet og adressen på stedene vi har vært. Målet mitt er at dere i morgen ikke skal gå tilbake til de samme stedene vi har vært i dag, men finne fram til gode steder på egen hånd, sier Fraser.

Australske Alisa Tulloch er godt fornøyd med kvelden, om enn i overkant mett.

– I går ante vi ikke hvor vi skulle gå å spise. Nå er jeg så mett at jeg lurer på om jeg kommer til å orke middag i morgen i det hele tatt, sier hun.