Fengende og god debutant

Angela Hagen:
«Mørk bil bak/Noveller»
Oktober 2011, 107 s.

Debutanten Angela Hagen har avgjort et litterært talent. Det viser seg tydelig i den sidemagre novellesamlingen «Mørk bil bak».
De ni konsentrerte tekstene har på sett og vis et overordnet tema og en felles geografisk plassering selv om de handlingsmessig har variasjonsbredde. Alle synes å være festet til fjordene og tettstedene på Nordvestlandet der hverdagssituasjoner avdekker mennesker på randen av eksistensielle vendepunkt.

Det kan være brudd mellom samboere, som i «Snart er det for seint» og i tittelnovellen «Mørk bil bak».
Eller et smertelig forsøk på å få kontakt, slik som mellom mor og sønn i «Veslejulaftan».
Der forfatteren virkelig setter kloa i leseren, er når hun gjennom det usagte røper en situasjon eller et vesentlig vendepunkt. I den kanskje beste av novellene, «Noko med Glen Cato», om FN-soldaten som vender hjem fra oppdrag i Libanon og ikke finner tilbake til verken seg selv eller kameratflokken, blir nettopp underteksten, det usagte, det som skaper spenningen og forklaringen på den utagerende handlingen i novellens aller siste avsnitt.

Språklig har forfatteren funnet sin stemme. Den lett dialektpregede nynorsken flyter lett og uanstrengt og er velfungerende både i dialogpassasjene og de narrative partiene. En viktig side ved god novellekunst kan være forfatterens evne til konsentrert handlingsforløp. Dette synes Angela Hagen å ha.
Forlaget har med rette gitt henne muligheten, vi får se hvordan talentet utvikles.