Like fast i grepet

Fantomet er 400 år og like pigg. Slik kan man holde en tegneseriefigur i live gjennom generasjoner. Hva gjør en seriekrimforfatter når dusinet er fullt, og tiden går? Denne utfordringen møter selvsagt norske kriminalforfattere som har vært i gamet noen tiår. Gunnar Staalesen har tydelig sett problemet og løst utfordringen aldeles troverdig og logisk. Han går tilbake i tid med sin Varg Veum. I den nye Varg Veum-krimmen "Kalde hjerter" – for øvrig den fjortende i rekken – vender han tilbake til noen ubeskrevne år i privatetterforskerens liv - til slutten av 1990-tallet. Nyss kommet tilbake fra Oslo med arr etter skuddskader som var på nippet til å sende ham over til de evige jaktmarker. Nå trukket inn mot Bergens prostitusjonsmiljø der Margrethe Monsen er en av aktørene.

Hun meldes savnet av en kvinnelig kollega i bransjen. Veum får raskt forståelsen av at hun den siste tiden før hun forsvant, følte seg truet av kunder og kanskje av den grunn har lagt på flukt, eller kan det være alvorligere ting som har skjedd? Bedre blir det ikke når Veum tilfeldig oppdager et lik i naboleiligheten til den savnedes mor ute på Minde.

Slik porsjonerer Gunnar Staalesen historien ut med stødig og sikker hånd der narko, prostitusjon og annen styggedom er ingrediensene. Jeg synes han i årets roman utvikler en stadig sikrere, mer realistisk språktone der replikkveksling, miljø- og personkarakteristikk er skarpere, mer presis enn noen sinne. Hangen til billedskapende metaforer er noe mindre markant enn før, men når de brukes, er de sylskarpe og treffsikre, noe som styrker romanens sjangertroverdighet. "Kalde hjerter" er rett og slett en fullverdig crime noire av den hardkokte, amerikanske sorten med en svært så synlig jeg-forteller.

Historien som Varg Veum nøster opp i velkjent stil i samarbeid med et lettere motvillig politi, rommer menneskelige skjebner av mer eller mindre tragisk art. Varg Veums varme hjerte banker fremdeles like sterkt som før for samfunnets svakest stilte. Kalde hjerter og kyniske sjeler finnes åpenbart også i de bergenske smug og streder, nærmiljøer og lokale aksjonskomiteer. Noen færre forhåpentligvis etter at vår mann har slått til.