Infam eleganse

I disse dager foreligger sluttrapporten om maktutredningen. Det er visstnok blitt et omfattende verk. Få kommer til å lese den.
Mange burde derimot lese Torgrim Eggens nye roman "Trynefaktoren". Jeg tror den gir et betydelig mer leservennlig bilde av norsk politikk og makt enn den fagtunge maktutredningen gjør. Romanen gir oss et herlig innblikk i norsk politikk. Satirisk, ja vel, men antagelig ganske rammende når det gjelder beskrivelsen av maktkamp, intriger, rå personstrid, mediemanipulasjon og valgkampstrategi.
Ikke minst fordi vi nå er inne i innspurten av valgkampen, burde Torgrim Eggens infame og avslørende roman ha mye for seg.
"Trynefaktoren" beskriver det indre liv i det største partiet i Norge, Solidaritetspartiet, som også sitter med regjeringsmakten. Vi aner raskt at Arbeiderpartiet har tjent som modell for fiksjonen. Etter år med regjeringsmakt står partiet foran et antagelig formidabelt valgnederlag. Hvordan strategien skal stakes ut, avgjør landsmøtet. Den sittende statsminister Erling Tufte vil proklamere sin avgang. Han er dødssyk. Nå rives hundene fordi det ikke finnes noen soleklar kronprins. Den historien kjenner vi jo godt fra virkelighetens verden.
Det maktspill som foregår på landsmøtet som avholdes i Sandefjord, i Anders Jahres mausoleumslignende hotell, er skildret med åpenbar innsikt og særdeles giftig penn. Innsikt, teft og litterær eleganse preger sentrale deler av en roman som er befriende annerledes enn mye av det man ellers leser her hjemme nå. Torgrim Eggen viser det få gjør ham etter – gjennom fem romaner har han ikke blitt stående fast på samme holdeplass. Nye temaer og nye skueplasser hentes fram hele tiden. Men vi fornemmer det overordende perspektivet: Han vever et heldekkende teppe over Samtids-Norge.
Tidligere har han vist oss biter av det flerkulturelle Norge, jappe-Norge, og nå den politiske og mediale makt. Et forfatterskap som er en maktutredning i seg selv.

Publisert onsdag 13. januar 2010 kl. 21:13.