Klassekrim

Jeg har sagt det før, men jeg gjentar det gjerne: Jeg anser Jørn Lier Horst for å være blant de kvasseste knivene i skuffen når det gjelder å skrive politikrim her til lands.

Med sin nyeste roman om førstebetjent William Wisting i Larvik-politiet, "Nattmannen", bekreftes dette. Så har jo forfatteren fortrinn framfor de aller fleste andre i sjangeren, han er selv en dreven politietterforsker. Slik sitter han inne med solid innsikt i og erfaring fra ekte politiarbeid.
Når William Wisting denne gangen kastes inn i en av de mest grufulle drapssaker han har vært borti i sin årelange karriere i politiet i Larvik, må han hente fram det ypperste i kløktig etterforskningsarbeid.

En tåkegrå høstmorgen oppdager en tilfeldig forbipasserende på Larvik torg et pikehode spiddet på toppen av en stake midt i blomsterrabatten på torget. Hvem hun er, vites ikke, annet enn at hun kan være av asiatisk herkomst. Et knapt døgn senere får en tjuvfisker årets garnfangst i Lågen; et dødt menneske. En voksen mann som er skutt gjennom hodet, også han av asiatisk herkomst.
Dette er bakgrunnen for en lang og skakende etterforskning som Wisting må lede. Parallelt med politietterforskningen følger vi også medienes arbeid med saken, ikke minst Wistings datter, Line, som nå har fått journalistjobb i VG.
Dette gir handlingen et bredere og rikere perspektiv enn i Jørn Lier Horsts tidligere Wisting-romaner.
Handlingsmessig utvikles en troverdig historie med aktuell virkelighetskriminalitet med asylanter, narkokriminalitet og ulovlig innvandring som bakteppe.

Dette får Wisting og fortellerstemmen til å komme med skarpe og vektige synspunkter på samfunnsspørsmål av kriminalpolitisk karakter slik at Jørn Lier Horst utvikler sin serieroman til noe mer enn bare underholdningskrim.
Slik blir romanen sosialrealistisk krim i Sjöwall og Wallhöö-tradisjon. Faren er at den politiske og samfunnskommenterende underteksten kan bli så markant at krimsjangerens grunnprinsipper rokkes. "Nattmannen" balanserer på denne grensen, men Jørn Lier Horst lander på rett side; altså med en høyst leseverdig politikrim.

Publisert onsdag 13. januar 2010 kl. 17:35.