Dårlig dekning

– Her er Andebu, med litt av hvert og noe for enhver, sier Joachim Svendsrød Nordby og strekker ut den ene armen for å vise oss det som ligger bak han. Sentrum, selve hovedåra, forsetter han.

– Vår perle. Metropolen, sier André Klausen og smiler.

Vi møter de to kameratene i hjertet av Andebu, like foran den lokale bensinstasjonen.
Bakken vi står på preges av svarte spor i den lyse asfalten.

– Svidd gummi? Rånere? Å, nei, dette er det nye liberia-sneglemiddelet vi har tatt i bruk her, humrer André.

SOMMERPATRULJEN I STOKKE: Stuck i Stokke?

Har det meste

– Vi er veldig stolte av å komme fra Andebu, sier Joachim.

– Her finnes en enorm evne til å gjøre mye ut av lite, føyer André til. Også har vi en snittemperatur som ligger 2,5 grader over resten av Vestfold.

– Det er veldig feil å si at det ikke er noe annet å finne på i Andebu enn å råne. Det er i hvert fall ikke sånn at det er de uten bil som sliter med å få tiden til å gå. Her finner alle noe å gjøre, fra null til 100 år. Det finnes masse.

André og Joachim ramser opp. De nevner revyen, der de selv er aktive, et barneteater, en ungdomsklubb og en bane for radiostyrte biler. Videre dukker det opp en skytebane, vinneren av årets junior Grand Prix, Jørgen Dahl Moe, ”som sang med Heidi Hauge på danskebåten allerede som veldig liten, og alltid har hatt det i blodet” og ”de flotte grønne turene som virkelig viser Andebu fra sin beste side”.

– Jeg ble overrasket selv over hvor fantastiske de turene var, forsetter Joachim, og plasseres oss bak i bilen hans, en svart Volkswagen Passat, med lunkne skinnseter etter den så vidt tilstedeværende sola.

SOMMERPATRULJEN I HOLMESTRAND: – Som tatt ut fra Ringenes Herre

1200 meter med moro

Neste stopp blir Vestfolds eneste gokartbane. Vi klatrer opp på en av de mange sandbankene som omringer anlegget. Flere bildekk-tårn rover høyt over det uklipte gresset som snor seg rundt banen.

–Her har du 1200 meter med flott asfalt som du kan kose deg på, sier Joachim.

Vi er heldige. Et busslass med kjøreklare barn ankommer stedet like etter oss. Noen minutter senere er luften fylt med susende motordrønn. Banen virvler av ”kartær i gult, blått og rødt”.

– Heia gul, roper Joachim.

– Heia rød, svarer André.

Løpet ender til slutt med seier til både gul kart og Joachim.

– Gult er best. Fargen representerer bøndene fra Andebu med sine lange, gule åkre. Det var ikke bare flaks at den vant, nei, fleiper han.

SOMMERPATRULJEN I RE: Når stoppet du sist i Revetal?

AND-ebu

– Nå har jeg mobildekning igjen, stråler André idet vi setter oss inn i bilen igjen. En hel strek. Det er bra.

– Vi sliter fælt med den dekningen, altså. Hjemme må vi stå i vinduet for å ringe, forklarer Joachim.

Vi stopper utenfor et gult hus, nummerert 360. “Solhaug” står det på et opphengt treskilt.

– Her har vi kommet til grendehuset, bygdas storstue. Den ligger våre hjerter veldig nært, vi er jo med i revyen og den vises her. Det er hovedsak her det skjer i Andebu, sier Joachim og fortsetter:

– ANDebu GrANDprix arrangeres av det lokale ungdomslaget som holder til her. Det er et res med plastikk-ender som driver langs Kjærås-elva, og det er selvfølgelig den ANDre anda i mål som vinner. Vi liker alt som har med AND å gjøre, ler han.

På en hvit vegg like innenfor døra henger utklipte avisartikler, de fleste av André og Joachim.

– Ja, her ser dere vår ”Hall of fame”. Det kommer rett på veggen med teip. Her er det ikke noe tull, sier Joachim.

”Ung revyveteran fra Høyjord” står det opprinnelig i en fet tittel over et bilde av André. Men Høyjord er klusset over med en lilla penn. “Andebu” er det skrevet over utklusningene.

– Jeg er fra Andebu, ikke Høyjord, presiserer André. Ikke ett vondt ord om Høyjord altså, men veldig mange gode om Andebu, nikker han.

Verden like utenfor

Vi går ut i bilen igjen.

–For ikke så veldig lenge siden fikk vi vår egen kunstgressbane her i Andebu, opplyser André.

–En kunstgressbane herblir litt som om Eiffeltårnet skulle komme til Tønsberg. Veldig malplassert, men gøy å ha her likevel, sier André.

– Også har vi Torp flyplass rett i nærheten, sier Joachim. Vi kan jo nesten se London fra stuevinduet.

– Nå skal vi sjekke ut rutebilstasjonen. Andebus portal til resten av verden. Måten vi kommer oss ut i verden, og verden kommer inn til oss.

Vi ankommer det lille glasshuset.

– Der kommer bussen, roper Joachim. Andebu rutebilstasjon in action. Alt starter i Andebu. For oss i hvert fall.