– Den langsomme metoden

Hun har sine verk mange steder: Landbruksskolen, Kristinastatuen på Slottsfjellet og Spania, Sem skole, flere i Åsgårdstrand.

– «Fôringstid» utenfor Slakteriet er noe av det flotteste hun har laget, sier Jørund Sørensen, sønn av kunstnerekteparet med stor K, Brit og Hans Gerhard Sørensen.

Moren, Brit Sørensen, og hennes kunstnervirke blir minnet i Galleri KS fra lørdag. Kjell Strand i galleriet og kunstnerens sønn og svigerinne har satt sammen 80 av Brit Sørensens verk. Verk helt fra skoletiden til slutten. Brit Sørensen døde i 2008.

Her er lesernes egen kulturkalender

Mange fasetter

Grethe Sørensen, Jørund Sørensens kone forklarer:

– Brit var usikker om hun skulle bli maler eller billedhogger – hun hadde et sterkt forhold til farger. Men en lærer på skolen sa at malere trenger å forstå form. Derfor utdannet hun seg til billedhogger, sier hun.

Brit Sørensen ble da altså grafiker og billedhogger.

Gift med Hans Gerhard Sørensen

Hun var altså gift med en grafiker, tegner og illustratør. – De jobbet litt sammen i begynnelsen, sier Jørund. – Men de skilte lag. Hun jobbet mye røffere, sier han før han løfter på plass «År 2000» sammen med gallerist Kjell Strand.

– Og hun var mye mer påvirket av modernismen enn det pappa var sier han.

– Og mer variert i uttrykket?

– Jeg startet litografiverksted, sier Jørund. Jeg spurte om hun ville prøve litografi, og fikk et kontant ja.
– Plakaten til utstillingen er noe av det siste vi lagde, sier han.
Jørund Sørensen og kona driver fortsatt med kunsttrykk.

Strands idé

Han forteller at det var Kjell Strand som hadde ideen til minneutstillingen.

– Vi synes det var forferdelig hyggelig, sier han.

– Hvorfor Brit Sørensen?

– Det er flere grunner, sier Strand.

– Jeg kjente både Hans Gerhard og Brit og var mye hos dem. Men hun fortjener å bli vist fram. Jeg tror ikke noen har vist hennes samlede produksjon før. Dessuten er han opptatt av kunstnere fra Vestfold.

– Den generasjonen kunstnere som Brit Sørensen var en del av, er veldig interessant, sier Strand. Det er uttrykket de har. Viljen til å skape nye former. De var en del av internasjonale strømninger, og de er sjeldent trukket fram, sier han og peker på skulpturen «År 2000».

Strand trekker også fram kvalitet.

– Verkene har håndverksmessig kvalitet i bunnen, sier Strand.

Nitide studier

– Denne måten å drive modellering på er ute av kunstutdannelsene, sier Grethe Sørensen. Brit studerte nitid objektene.

– Hun skulle modellere enn bjørn. Dag etter dag dro hun til en dyrehage for å tegne. Hun måtte vite ting instinktivt, sier Jørund Sørensen. – Hun skaffet seg tillit hos dyrene ... hun bestakk dyrene. Jobbet lenge med å få kontakt med dyrene. En dag tok hun med seg honning til bjørnen og smurte det på hånda.

Hun ville vite om tunga var ru eller bløt. Den var ru, sier Jørund og ler.

– Hun dro i stallen og tegnet hester i tusenvis av timer. Det var hennes metode. Inngående studier. En langsom metode.

– Var det rart å vokse opp med to kunstnere som foreldre?

– Nei, vet du hva, det var forferdelig vanlig. Jeg forsto først senere at det ikke var vanlig. De hadde jo begge arbeidsplassen hjemme og det foregikk mye innenfor veggene, sier han.

Minneutstillingen åpner lørdag og henger til og med 19. februar.