Drømmerock med 90-talls stenk
School of Seven Bells: «Disconnect from desire» Vagrant Records/Ghostly International Anmeldt av: Hans Christian Moen
I rekken av festivalaktuelle og ultraoppskrytte indierockband, kommer amerikanske School of Seven bells med plate akkurat i tide til Slottsfjellfestivalen 2010. Festivalen har vært en mester i å skaffe seg disse litt ukjente, men mye omtalte unge bandene, og School of Seven Bells er intet unntak. Utenlandske anmeldere har stått i kø for å rose trioen. Og spørsmålet er da: Holder det mål?
Svaret er tja. Det holder delvis mål. School of Seven Bells andre hele plate, «Disconnect from Desire» har alle elementene som skal til for å glede fans av 90-tallband som Stone Roses, Ride, Jesus and the Mary Chain, Stereolab, og ikke minst følelsen fra engelske My Bloody Valentine. Den flytende damevokalen og harmoniene over typiske indierockgitarer, kombinert med drivende, enkle trommer, burde gi alt til blodfans av denne sjangeren.
Allikevel: Fordi bandet beveger seg i en kjent sfære, er det svært lite på «Disconnect from Desire» som ikke er gjort før, høres kjent, eller virker direkte stjålet. Så til tross for en deilig nostalgitripp tilbake til den innadvendte delen av 90-tallet, skorter det på oppfinnsomhet og fornyelse for School of Seven Bells. Selv om det er antydninger til musikalske sprell utenfor sjangeren i noen låter, synes bandet uferdig og ikke helt klar over i hvilken retning det egentlig vil. Kanskje et band å følge med på i fremtiden?
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en 
