Ekstraordinære musikere

KONSERT
David Coucheron – fiolin
Julie Coucheron – klaver
Levende klassisk Teie hovedgård, Tønsberg
Anmeldt av
Svein Erik Tandberg

Hvis tallet 130 kan betraktes som et «rundt tall», og som bør markeres med noe ekstra, så var det nettopp dette Levende klassisk gjorde i Teie hovedgård, søndag kveld med sin konsert nr. 130.

En konsert med søskenparet Julie Coucheron (klaver) og David Coucheron (fiolin) erfarte vi da for annen gang representere noe ekstraordinært. For vel et år siden gjestet de Levende klassisk og leverte et spill, samt tilkjennega en formidlingsevne, som gjorde et sterkt inntrykk på oss som var til stede. Sist søndag likeså. Dette var noe publikum også hadde været. Teiesalen var fylt til trengsel.

Med unntak av Tomaso Antonio Vitali (1663-1745): Chaconne og Johann Sebastian Bach (1685-1750): Adagio og fuge fra sonate for solofiolin i g-moll, var det øvrige program knyttet til romantikkens klangestetikk: Pjotr Iljitsj Tsajkovskij (1840-1893): Melodie, Edvard Grieg (1843-1907): Sonate nr. 2 i G-dur opus 13, Frederic Chopin (1810-1849): Nocturne i ciss-moll og Franz Liszt (1811-1886): Grand Duo Concertante. Også Fritz Kreislers (1875-1962): Preludium og allegro er tydelig farget av en slik ekspressivitet med røtter i 1800-tallet.

En fellesnevner for romantikken var fokuseringen på menneskets emosjonelle sider. Og ser vi nærmere på det 19. århundres spesifikke vokabular finner vi uttrykk som lengsel, drøm, fornemmelse, folkeånd, og så videre. Alt dette er ord som appellerer både til fantasi og følelse. Vesentlig for romantisk musikkfortolkning er nettopp å legge til rette for det vi kan kalle et beveget foredrag.

Men musikere kan ikke bevege og fortrylle sine tilhørere hvis de ikke er grepet selv. Det er denne grepethet og innlevelse som etter vårt skjønn plasserer Julie og David Coucheron i en særstilling i forhold til mange andre utøvere.

Og dette gjør dem sjeldent kapable til å tolke romantisk musikk på mange plan. Poesi og gnistrende virtuositet går opp i en høyere enhet, det er det ene. Det andre er deres evne til å invitere oss lyttere inn i denne forunderlige verden av kraft, melodisk skjønnhet og fint avstemte nyanser.

Også denne gang la David og Julie Coucheron for dagen kvaliteter som, hvis vi skulle gått i detaljer, hadde sprengt rammene for en konsertanmeldelse i dagspressen.

Vi begrenser oss på denne måten med å gjenta at de begge står for et ekstraordinært uttrykk i sitt spill. Og det er nettopp uttrykket som er musikkens mål og mening. Velkommen tilbake begge to når dere får tid og anledning.