En kunstnerisk brakseier for Vestfold Festspillene

Claudio Monteverdis (1567-1643) "Mariavesper" fra 1610, en hjørnestein i den tidlige kirkemusikklitteraturen komponert for ti sangere og stort instrumentalensemble med strykere, blåsere og continuogruppe, satte søndag prikken over i-en for Vestfold Festspillene 2008. Konserten fant sted i en fullsatt Larvik kirke. I likhet med fjorårets festspillavslutning samme sted med Händels "Messias" var dette en oppføring av fremste internasjonale klasse. Heller ikke nå faller det vanskelig å ta ordet sensasjon i munnen. Etter vår oppfatning er det en av Festspillenes sentrale oppgaver å presentere slike kunstneriske "highlights" som man ellers mangler ressurser for å kunne realisere. Samtidig representerer en oppførelse på søndagens høye nivå noe å "strekke seg etter" for fylkets sang- og musikkutøvere. En slik kunstopplevelse tjener dermed som milepæl med en langt fra uvesentlig synergieffekt.

Uttrykket "ensemble" kan gi ulike forestillinger. Noen tenker her en samling med instrumentalister og/eller sangere. Andre ser for seg ensemblet som en helhet, eller også som et lydig instrument for dirigenten. I Monteverdis "Mariavesper" opplever vi begge deler. Flere av Monteverdis stort anlagte verker befinner seg nemlig på grensen mellom renessansens fargerike ensembler og barokkens tydeligere profilerte orkester i mer helhetlig forstand. Monteverdi eksperimenterer, både i sin opera- og kirkemusikk, med hvordan tekstens innhold kan overføres til musikk og forsterkes av musikken ved dens evne til å formidle affekter. Det er altså de mange stemninger i teksten underbygget av et vell av musikalske sjatteringer som preger Monteverdis "Mariavesper". Dette gjelder ikke bare fargespillet mellom stryke- og blåseinstrumenter, men like mye continuogruppen med orgel, cembalo, luttinstrumenter av ulike størrelser, cello og kontrabass. Så også for sangernes vedkommende, hvor knapt noen klangkonstellasjon i form av solopartier, duetter, tersetter, brede korpartier, ekkovirkninger, og så videre, synes uprøvd fra komponistens side.

Ved festspillavslutningen var det sangerne Berit Nordbakken (sopran), Anne Mette Malling (sopran), Timothy Travers Brown (alt), Ebba Ryth (alt), Nicholas Mulroy (tenor), Johan Linderoth (tenor), Lars Johansson Brissman (baryton), Daniel Åberg (baryton), Bengt Eklund (bass) og Steffen Bruun (bass), som med klokkeren intonasjon formet og polerte alle disse vokale kontrastene. Musikerne i Barokksolistene og Ensemble Altapunta ga fantasirik og utsøkt klang til vesperens mangfoldige tekstgrunnlag viet himmeldronningen Maria. Musikalske ledere var Bjarte Eike og Fredrik Malmberg.