Endetiden er nær

Torgrim Eggen: "Jern" Cappelen Damm 2010, 380 sider Anmeldt av: Finn Stenstad

Annonse
Annonse

Torgrim Eggens forfatterskap er mangslungent og interessant. Han har bedre enn de aller fleste samtidsforfattere lyssatt ulike sider ved vår tid og tidsånd. Romanene "Gjeld", "Hilal", "Pynt" og "Trynefaktoren" tar eksempelvis pulsen på vår digitale verden, mammonjaget, snobbisme, livsleden og den politiske maktkampen med betydelig litterær kraft.

Nå er han ute med en ny, tidstypisk og kraftfull roman som plasserer seg midt debatten om og interessen for nyreligiøsitet, kvasiteologi, mystikk og åndelig forførelse. Utgangspunktet er handlingsmessig lagt til en nyetablert folkehøyskole i indre Østfold, Folkvang, der en gruppe mennesker er samlet under ledelse av en karismatiker med navn Biv Boesen, engelsktalende fra Sør-Afrika som besitter betydelig kunnskap om de store religioner og åndelige bevegelser i fortid og samtid. Menigheten består av ulike personligheter, en ung jente, Gro, som nettopp har mistet et lite barn og som har forlatt samboer, en universitetsforskende kvinne med psykologistudier i ryggen, og ikke minst en skarp og evnerik, men narkoavhengig mann, Ove, som er kommet til Folkvang i håp om å bli rusfri. Kjernen i det nyreligiøse trosfundamentet til Biv Boesen hviler på omfattende kunnskap om de store religionene som han mener har en felles kjerne og som tolket på rett måte, peker fram mot en nært forestående endetid.

Hva er egentlig Boesens plan og mål for menigheten på Folkvang som antas å være de få, utvalgte på katastrofens dag? Slik romanen er komponert, utvikles en spenningsskapende handlingstråd med en avslutning som avdekker bevegelsens dypere mål. Fram til det avsluttende vendepunktet belyses det hele av et knippe fortellerstemmer med varierte kommunikasjonsmåter. Her er e-post, foredrag, taler og fiktive romanutkast bare noen av virkemidlene Torgrim Eggen med stor suffisanse drar nytte av.


"Jern" tar tak i fenomener som forfører, forvirrer og fengsler. Skarpt, innsiktsfullt, utpenslet med en språklig, mangefarget palett, blir den en høyst leseverdig og tankevekkende roman.