Enkelt om småbylivet

BOK
Thorleif Moe: «Avsløringer»
Cicero Grafisk, 2010, 287 s.


For godt voksne tønsbergensere er Thorleif Moe et velkjent navn. Han er en dugende lokalhistorieskribent med bøker om og fra Tønsberg. Nå har han kommet med en roman som bærer tittelen «Avsløringer».
Det er åpenbart at han drar veksler på sin grundige kjennskap til byen slik den var under krigen og de første etterkrigsårene. Selv om det geografiske rammeverket er anonymisert som småbyen ved Oslofjorden, antar jeg at her er det gjenkjennelighet for mang en lokal leser.
Dette er etter min vurdering bokens sterkeste aktivum. Som roman betraktet blir dette en stor og svært enkel fortelling som skildrer en ung manns vei fra ungdom til modne år under og rett etter krigen. Leif Mikkelsen heter han. Starten i arbeidslivet får han som diskenspringer i småbyens papirforhandler der vi i overflatiske presentasjoner møter de ansatte.
Her er kvinner og menn, intern rivalisering, sjalusi, flørt og erotikk der Leif , eller «Papirblomsten» som han kalles, flyter som kork på vann. Han trekkes inn i illegalt arbeid og er med på distribusjon av hjemmefrontens aviser i byen.
Så er det spill og lørdagsdans, småforelskelser og alvorligere affærer, ikke minst med den treske Elsa som jeg-fortelleren Leif gjerne ville ha og som han på slutten av krigen hjelper til flukt over til Sverige, men som det viser seg, var angiver og måtte sone sin straff da freden kom. Likevel blir det Lulle som blir den kvinnelige sentralskikkelsen. Hun har en viktig posisjon i papirbutikken der Leif etter hvert stiger i gradene og får eierinteresser gjennom den eldre Lulle som han gifter seg med – ikke uten dramatikk.

«Avsløringer» er trolig tenkt som en utviklingsroman om gutten som på tross av utdannelse og faglige kvalifikasjoner likevel avanserer og lykkes i det ytre, men forliser på det indre plan. Som romanprosjekt bærer dette imidlertid ikke. Fortellingsstrømmen er flat og uten litterær og kompositorisk dramaturgi. Når personskildringene i det aller meste blir overflatiske, blir helheten monoton og lite engasjerende, dessverre.
Verdien i «Avsløringen» ligger som antydet i lokalkoloritten. Den er til stede både i den ytre miljøskildringen og i dialogene.