Fant sjelden gravring

Det var på senhøsten i fjor at Roberg så de første spor av steinene, som sammen danner en tydelig sirkel. I vinter har den spesielle jernaldergraven ligget skjult under snødekket, men nå er den synlig der den ligger mellom gravrøysene på Bruserød.
Slike gravringer hører ifølge arkeolog Jan Lindh til sjeldenhetene. Han mener Robergs funn er oppsiktsvekkende.
– Det finnes bare en håndfull graver av denne typen her i Vestfold. Denne gravringen er en viktig puslebrikke i helheten, sa arkeologen under befaring på området i går ettermiddag.

Høvdinger

I området ligger det i tillegg til steinkretsen åtte gravrøyser. Ifølge Lindh er det grunn til å tro at det ikke er hvem som helst som er begravet under steinene.
– Det er nok enten storbønder eller høvdinger, fastslår han og lufter samtidig teorien om at gravene har tilhørt en storgård som bare venter på å bli funnet.

Stonehenge

Arkeologen har ikke noen sikker forklaring på hvorfor bare én av de åtte gravene på Bruserød har form av en sirkel. Men forslagene er mange. Kanskje har de rett og slett ikke hatt nok stein. Kanskje har de ikke hatt nok folk. Kanskje er sirkelen et tegn på at det er en dame som ligger begravet.
Roberg, som karakteriserer seg selv som en amatør, liker å tro at steinenes plassering har med himmelretningene å gjøre. Kanskje har det foregått eldgamle seremonier på stedet?
– Tankene mine gikk med en gang til Stonehenge i England da jeg fikk øye på gravringen her. Ingen vet helt sikkert hvorfor steinene er satt sånn, og nettopp det får fantasien til å løpe litt løpsk, sier den spreke hobbyarkeologen.

Solid innsats

Roberg har gjort størstedelen av arbeidet med å rydde gravefeltet på egen hånd. Han har kun brukt saks og rake når han har fjernet krattskog, gress og mose. Nå fremstår området mer eller mindre slik det gjorde under jernalderen.
I fjor fikk pensjonisten Vestfold kommunes kulturminnepris for innsatsen. Men entusiasten nekter å hvile på laurbærene.
– Det er forferdelig hvor mange fornminner som er ødelagt opp gjennom tidene. Jeg mener det er utrolig viktig å ta vare på dem fordi de skaper identitet til landskapet, sier Roberg.