Finsk favoritt

Bit deg merke i dette forfatternavnet: Sofi Oksanen. Hun er finsk og innstilt som kandidat til Nordisk Råds litteraturpris for romanen "Utrenskningen" Jeg tipper hun vinner. Debutromanen "Stalins kyr" kom på norsk i fjor. Med denne nye må hun regnes som en av de mest spennende nye litterære stemmene i Norden.

Hun har familiær tilknytning til Estland der hovedforløpet i "Utrenskningen" foregår. På et lite bruk ute på de estiske flate myr- og skogsområdene i vest finner en gammel, enslig bondekvinne Aliide en dag en forkommen ung jente, Zara, liggende under et tre i hagen. Den gamle tar hånd om henne og finner snart ut at den unge trolig er på flukt fra flere menn. Jenta er russisk, men snakker rimelig godt estisk. Bit for bit nøstes historiene bak de to kvinnene opp. Alt preges innledningsvis av mistroiskhet, men den viskes bort. Den gamle vinner Zaras tillit, og vi opplever gradvis at det ligger store fortellinger i dem begge.

Zara er fra Øst-Sibir. Etter perestrojkaens og jernteppets fall, søker hun lykken i Vest. Vi fornemmer at det kan være muligheter for lettjente penger på kjønnsmarkedet som ligger bak. Først i Tyskland, siden i Estland, der russerne etter frihetsbølgen i 1989, brått er blitt en ganske forhatt minoritet. Men nå altså på flukt fra mennene som dirigerer den lyssky aktiviteten. Aliide på sin side har også drama i sin forhistorie. Beretningen som går tilbake til krigen og de første år av russisk okkupasjon i Baltikum, danner bakteppet i hennes historie.

Den litterære veven Sofi Oksanen setter opp, bæres av tilsynelatende hverdagslige detaljer og store, historiske kulisser, noe som gjør romanen hemmelighetsfull, spennende og medrivende. Vekslingen mellom ulike tidsplan og fortellerstemmer er dessuten med på å gjøre "Utrenskningen" til en høyst fascinerende roman, skrevet av en språkmektig forfatter, som etter hva jeg kan bedømme, har fått en genuin og stilsikker oversettelse av Turid Farbregd.