Humoristiske smørsangere

Musikalsk show
Bella Notte
Nordic Tenors/Sjur Hjeltnes
Tjømesalen
Havna hotell
Anmeldt av:
Fredrik Rütter

Sommershow er det mange av for tiden i Vestfold. De fleste kan oppleves i Tønsberg, Sandefjord og Stavern. Derfor må det finnes ekstra gode grunner for å dra ut til Havna hotell på Tjøme for å se nok ett, og det er bare å si det med en gang, det er det. Ute blant luksusbåtene, den ene større en den andre skal gjengen fra Vestlandet som kaller seg for "The Nordic Tenors" eller de nordiske tenorene, når det ikke for mange utlendinger i salen, underholde i Tjømesalen de nærmeste ukene fremover.
"The Nordic Tenors" er tre unge herrer, Jan Tore, Henrik og Åsmund som pianisten og entertaineren Sjur Hjeltnes klarte å grave opp da han ønsket å lage et eget show, men oppdaget at det ble vel tynt på scenen med ham alene bak pianoet. Åsmund takket ja å være med da han hadde hørt at det er en grei måte å skaffe seg dame på, men så langt virker det ikke som han har hatt suksess. Klisjeene står nærmest i kø når det gjelder tenorer og deres behov for alltid å synge høyt og sterkt. En av klisjeene er at det er nødvendig siden de alltid synger om avstandsforelskelser, og her er det snakk om skikkelige laaaaange avstander.
I åpningssekvensen viser guttene sin bredde ved å synge et repertoar med stor spennvidde, alt fra tysk mellomkrigstids musikalsk humor til Beatles. I sekstitallets store slager, "Only You", skjønner vi hvordan livet til en akkompagnatør kan være, det rene marerittet. Når tenoren flipper ut, og det gjør de ofte, er det umulig å vite hvor lenge han har tenkt å holde tonen, og når han har tenkt å komme inn igjen på verset. I andre avdeling får melodiene fra James Bond filmene en humoristisk gjennomgang med Hjeltnes som spesialagent med rett til å spille piano.
Hvis noen fremdeles skulle ha oppfatning av at klassisk musikk ikke er noe for dem er det bare å ta turen til Tjøme. Disse herrer svinger seg med den aller største letthet i den musikalske sjangertrapesen. I det ene øyeblikket fremfører de en nydelig versjon av Stings "Fragile" for så i neste øyeblikk dra av gårde i en Al Jarreau melodi. Åsmund hadde en fem år lang hemmelig forelskelse på barneskolen som Händel skrev om i "Silent Worship", og overgangen fra den til "Ryktet forteller" av Jan Eggum føltes helt naturlig. Det holder med glans. Operadelen får en ny vri, men det er helt tydelig at det gjøres med kjærlighet til musikken, og ikke av slemhet eller bitterhet. Veien fra "Nessum dorma" til "Fix it" av Coldplay er også ganske ekstrem, men igjen så fungerer det. Hjeltnes er en sann entertainer, ustoppelig i sine forsøk i å ta kontroll over showet, og hans versjon av "La mer" er bare herlig. Til slutt ble et musikalmedley avsunget, kanskje ikke med altfor stor oppfinnsomhet når det gjaldt valg av melodier , men skitt au, vakkert låt det. Teodor Janson hadde regiansvaret. Nok en gang har han satt sitt meget igjenkjennbare stempel på en forestilling. Den gutten gjør aldri noe halvhjertet.