Tom Martinsen reiste fra hjembyen Tønsberg for å bli fotograf. Det ble et livskall.
Hyller vennen Tom Martinsen
HORTEN: Da Tom Martinsen døde hadde han satt varige spor både som reportasje- og kunstfotograf. Dette viser vennen Jan Kolstad i en utstilling som åpner neste helg.
MUSIKKINTERESSERT: Bob Dylan 11. juli 1978 i Scandinavium, Göteborg.
UTEN TITTEL: Stillheten i naturen fascinerte Tom Martinsen.
GODE MINNER: Jan Kolstad viser fram et av vennen Tom Martinsens fotografier. I disse dager jobber Kolstad med å finpusse utstillingen som skal vise den avdøde fotografens verker i full bredde. Foto: Per Gilding
Rolige naturbilder fra Tjøme eller bilder laget under press på reportasjeoppdrag for Dagbladet. Tom Martinsens liv og virke var preget av store kontraster.
I mars i fjor døde en av Norges mest anerkjente fotografer. Neste lørdag kan publikum se resultatet av hans kontrastfylte virke i Galleri Trafo i Asker. Bak utstillingen står blant annet hans gode venn gjennom mange år, grafiker Jan Kolstad.
En stor formidler
Tom var flink til å trykke på utløseren akkurat når han skulle, sier Kolstad.
På veggen i leiligheten hjemme på Karl Johans Vern i Horten henger et par fotografier signert Tom Martinsen. Og på skrivebordet under ligger to bilder av den avdøde vennen.
Tom var en kjempeflink formidler. Han elsket å fortelle og fortalte gjerne fra sine reiser. Og så elsket han fotografiet. Noe av det første han gjorde da vi traff hverandre, var å trekke meg inn i biblioteket sitt og sette meg inn i fotografiets historie.
Svart-hvitt vennskap
Dette møtet startet et livslangt vennskap. Et vennskap der fotografen Martinsen og grafikeren Kolstad møttes i interessen for Amerika, musikk og livet i svart-hvitt.
Vi jobbet jo begge i svart-hvitt, og traff hverandre i det, fastslår Kolstad.
Tom var en sånn mytemann som dro til sjøs som 15-åring. Moren hans hadde hatt deler av oppveksten i Statene, så Tom hadde de fineste cowboystøvlene i byen, humrer Kolstad.
Å jobbe med å plukke ut bilder til utstillingen har ikke bare vært lett. Det er et digert materiale å velge i. Og så bringer det fram mange følelser.
Det er både veldig fint å gjøre noe for en som vi har satt så høyt, respekterte og var så glad i. Samtidig er det veldig rørende og vondt.
Jan Kolstad husker det første bildet han så Tom Martinsen.
Det viste kona Gry som svømte ute ved Tjøme. Lyset reflekteres i bølgetoppene så det ser ut som om hun svømmer i en stjernehimmel. Så nydelig, svart-hvitt og romantisk.
Klar til å gå
For folk flest var nok Tom Martinsen særlig kjent gjennom sin spalte "Øyeblikket" i Dagbladets Magasinet. Der presenterte han kjente fotografer som har betydd noe for fotohistorien og for ham personlig. Her tok han også rørende farvel med sine lesere.
Til sin gode venn Jan sa Martinsen før han døde:
Jeg har jo levd, Jan. Jeg har opplevd mer enn det andre gjør på tre til fire liv. Jeg er klar til å gå.
Et utdrag av disse opplevelsene kan publikum se fra neste lørdag.
(Arkivartikkel fra 05.01.2008)
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en




















