– Ikke siden svenskene rev borgen, har det vært så mye trykk på Slottsfjellet

Slottsfjellets venners nyvalgte leder, Laila Bengson, er bekymret for hva festivalslitasjen kan ha gjort med det historiske Slottsfjellet.

– Slitasjen på Slottsfjellet er historisk stor. Ikke siden svenskene rev borgen, har det vært så mye trykk på Slottsfjellet, sier hun og viser til de siste ni årenes Slottsfjellfestivaler.

Del på Facebook

– Har dere sett slitasje på ruinene?

– Kommunens Arne Solhaug sa i en artikkel i Byavisa at det var slitasje på ruinene.

– Tallakområdet ser ikke så galt ut nå?

– Nei, her er det ikke noe problem. Bortsett fra steingjerdene på veiene opp fra tunet. Og utstyret som står igjen fra festivalen.
Hun peker på bakken.

– Dette er sår som gror, sier hun og ser nedover amfiet på Tallak. Slitasjen på Tallak er det minste problemet.

– Hva med grunnen oppe på fjellet?

– Det ser riktig så bra ut på toppen, sier Bengson.

– Spørsmålet er: Hvordan skal vi klare å ha flotte konserter og samtidig bevare Slottsfjellet, fortsetter hun.

Bengson vil gjerne fremstå nyansert.

LES OGSÅ: Skeptisk til videre utvidelse

– Dette er ikke et sutreinnlegg mot Slottsfjellfestivalen. Festivalen er flott, den. Jeg har selv sett mange fine konserter der og folk koser seg. Det er bare på tide å stille spørsmål om belastningen, mengden folk, tunge kjøretøyer og slitasje på ruinene er for mye for Slottsfjellet, sier hun. Har det blitt for stort? spør hun.

– Slottsfjellfestivalen har søkt kommunen, politiet og Riksantikvaren om arrangementet .

– Ja, dette ligger hos Riksantikvaren. Kanskje Riksantikvaren tillater litt for mye, sier hun.

– Tilbake til byen fort

– Det verste for oss er tiden det tar før vi kan bruke dette området vi elsker igjen, sier Bengson.

Hun står mellom stabler av tribunedeler, lemmer og stenger på Tallak.

– 10. juli var det ikke mulig å komme gjennom her, sier hun og peker mot trappa på nordsiden av fjellet.

Bengson håper å kunne drøfte saken det neste året. Problemet skal også diskuteres i styremøte i foreningen i august.

– Vi må diskutere dette fra flere sider. Statuttene i Slottsfjellets venner sier at foreningen skal ta vare på restene av borgen og ruinene på fjellet, forteller Bengson.

LES OGSÅ: Slottsfjellfstivalen – en katastrofe!

Støtter seg til Riksantikvaren

– Jeg er ingen fagmann på feltet og må støtte meg til Riksantikvaren og godkjenningene vi får for å holde festivalen, sier festivalsjef Christoffer Rød.

– De er de eneste som kan bedømme slitasjen og Riksantikvarens interesser. Vi følger de instruksene vi får av Riksantikvaren, gjør befaringer og følger de vurderingene de gjør.

Men det er ikke bare Riksantikvaren som er inne her. Også museene. Vi har tett dialog med dem, og de setter grenser for oss der de mener grensene bør være.

– Selvsagt skal vi også ta hensyn til at Slottsfjellets venner mener at det er stor slitasje, men uansett må vi støtte oss til Riksantikvaren, sier Rød.

Festivalen beklager

– Bengson synes det er trist at området er preget lenge av festivalen .

– I år er jeg absolutt helt enig. Vi har fått en lærepenge i hvordan vi kan gjøre ting bedre. Søndag etter festivalen kom det mye nedbør. Da tok vi et valg sammen med museene og kommunen om at installasjonene kunne stå litt lenger for å slippe store kjøretøy som ødelegger
grunnen.

Men siden søndag har det regnet. Vi plukket ned halvparten av restene i går. Resten i løpet av noen få dager, sier han.

Vanskelig å rigge

– I år har det vært veldig vanskelig å rigge ned. Vi må nok gjøre noe neste år. Må ha flere kjøreplater enn i år. Kjøreplater er solide plastplater som gir kjreunderlag. Dette er det første året vi har brukt dem, det var veldig, veldig effektivt. Men vi beklager at det ikke har gått kjappere. Det er været som har gjort det.

Vi ser problemet og tar det alvorlig, forsikrer Rød.