Ingen hurrarop

Så tidlig har ikke første varselet om påske kommet som i år. Allerede nå foreligger sesongens første spenningsbok. Men det er ingen grunn til å posisjonere seg for krimlesing med denne boka, "Postcard killers" av berømthetene Liza Marklund og James Patterson. Sistnevnte ukjent for meg, men etter sigende en av USAs mestselgende spenningsforfattere, og Liza Marklund det samme i Norden. Det hjelper lite selv om de har gått sammen om denne boka. Den er rett og slett dårlig. Språklig platt, psykologisk uvanlig grunn selv til spenningsroman å være og et plot som vi kjenner fra før. Seriemordere er på ferde i Europa. Et vakkert par med forvridd sjelsliv tar livet av unge par i ulike byer over hele Europa. Turen kommer til Stockholm, og politiet står opprådd, inntil journalisten Dessie Larsson i Aftonposten ufrivillig dras inn i saken, sammen med den amerikanske politimanne Jacob Kanon, som til overmål har mistet sin elskede datter, tatt av dage av psykopatparet.

Den litterære komposisjonen er sjangertro. Det vil si at vi allerede i innledningskapittelet blir kjent med morderne. Så kommer etterforskerne og hovedpersonen inn på banen. Dermed blir de resterende tre hundre sidene jakten på de onde med helten to skritt etter inntil alt topper seg på de siste sidene.

For Liza Marklunds forfatterskap innebærer etter min vurdering ikke samarbeidet med James Patterson noe vellykket grep.

Hun er god nok til å stå på egne ben.