byLarm-klare The Pink Robots: – Nå må vi bevise hva vi er verdt

I et hjørne av festivalhotellet – der dressmenn for de neste dagene er fortrengt av svartkledde musikere – sitter de fem bandmedlemmene og delvis glipper med øynene.

De siste to døgnene før avmarsj til det store bransjetreffet og festivalen i Oslo var fylt med musikkvideoinnspilling. Nå venter fem byLarm-konserter på rekke og rad fra torsdag av.

– I kveld orker vi neppe være annet enn fornuftige og sove! Jeg er nok mer spent enn vanlig. Ikke bare er oslopublikummet strengest i landet, men jeg tenker også på hvem andre som kan være i salen – for eksempel av mektige bransjefolk, sier vokalist Hans Helgesen.

– Det var vårt første delmål. Nå er vi her på byLarm, det er vårt neste delmål. Og rett etter byLarm slipper vi debutalbumet, som var ferdig mikset i januar, sier Hans Helgesen.

For er det én ting The Pink Robots er klar over, er at det ikke nytter å sitte og vente på å bli oppdaget – da er det ingen som ser deg. Da de innså at de hadde en sjanse i Urørt-finalen, mobiliserte de venner og familie; brukte Facebook, sendte mailer og tekstmeldinger for alt det var verdt.

– Vi masa rett og slett! smiler en søvnig Line Dybedal Vederhus, som synger og spiller synth.

Selv nå, med Universal-selskapet Sonet i ryggen, står de på.

– Hardt arbeid og smarte valg, det er det alt handler om, sier bassist Jens Petter Haugan.

Til sommeren venter en rekke festivaler, der blant andre Slottsfjell, Malakoff, Steinkjer, Bygdalarm, Underwood på Norwegian Wood og Raumarock er bekreftet hittil.

Nå merker de fem også presset, forteller de til NTB.

– Fremover nå må vi vise at vi er «verdt» det. Fordi vi vant Urørt, blir terningen rullet for albumet vårt og for konsertene. Men vi blir sett. Det er nå – etter at vi slipper platen – at den egentlig jobben starter, med å bli enda mer kjent, sier trommeslager Christoffer Vighals Smedaas.

Når det kommer til stykket, kan The Pink Robots nærmest takke en brann for at de er der de er i dag. Før øvingshuset til mange bergensbaserte band, Skuteviken, brant ned i september 2008, het bandet Joe Frog – og spilte det de i dag kaller «litt for snill pop».

– Vi hadde snurpet oss inn i sjangeren, fastslår Hans Helgesen, og mimrer at de med froskebandnavnet faktisk spilte med Donkeyboy på en obskur festival for tre år siden. Joe Frog sendte faktisk inn demo til byLarm, og ble avvist blankt.

Det er bandet enig i selv i dag. For i brannen gikk også harddisken med alt de hadde innspilt tapt – og de måtte begynne på nytt, basert på husken sin.

– Og det vi husket, det var de artige greiene som vi alle hadde laget gjerne etter at øvingen var over. «Curly» er for eksempel fem år gammel, og vi syntes den var for «rar» til det vi drev med før og hadde lagt den vekk, forteller Hans og gitarist John-Erik Åhjem.

– Da vi måtte begynne på nytt, tok vi nytt navn og fant igjen leken i musikken. Nå er alle bandmedlemmene med på å skrive sanger, og siden vi har ganske ulik musikksmak så blander vi sjangrene godt.

– I dag bruker vi ting vi lo av før, sier Jens Petter Haugan.

Nå kan de fem selv le sist – og best.

(©NTB)

Publisert onsdag 17. februar 2010 kl. 18:20.