Sundførs vakre mørke

Som med albumet «The Brothel» virkelig dykker ned i det dunkle.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg liker det mørke, men det er noe vakkert ved det som er ekstremt, sier Susanne.

23-åringen sitter i lyseblå strikkekofte og med bustehår og drikker brus, og ser ut som en helt vanlig ungjente en formiddag på café. Men skinnet bedrar:

Sundfør kan trygt sies å regne som et av musikknorges virkelig store håp – og «The Brothel» en av utgivelsene i år som det knytter seg størst forventninger til.

Første singel ut fra «The Brothel» ble mottatt med terningseksere. ByLarm-konserten i februar fikk sterke anmeldelser. Allerede nå later det til at anmelderne lar seg begeistre også for albumet, som fikk sin første toppkarakter helgen før det ble sluppet.

Men Susanne Sundfør drikker cola og hevder hun ikke har følt noe forventningspress i det hele tatt.

– Hadde jeg lagd en plate som lignet den første, ville jeg kanskje tenkt mer på det, sier hun enkelt og greit.

Og det har hun altså ikke gjort – så langt, langt ifra. Albumet byr på låter som er uhyggelig vakre, som er skumle, med mørkere tekster og et lydbilde som er stort, bredt og dypt og der Sundførs særegne vokal spenner vidt. Hun har dessuten oppdaget elektronikken, noe som gir mange overraskelser.

– Jeg hadde behov for å gjøre noe helt annet. Da jeg slapp det første albumet var flere av låtene et par år gamle. Jeg hadde allerede begynt å tenke på en ny sound. Så inspirasjonskildene var helt annerledes; jeg hørte mye på Radiohead og på engelske Burial og hans harde, mørke musikk.

Hun snakker også om behovet for å jobbe med «helt nye folk». Som produsent for «The Brothel» kom Lars Horntveth inn. Han ble en ny inspirasjon gjennom sin måte å lage musikk lag på lag. Denne gangen ble mye av musikken til i studio. Susanne kom dit med et tema, en skisse, kanskje bare piano og vokal klar.

– Det å våge å prøve nye ting – selv om du feiler, gjør ikke noe, lærte jeg. Lydbildet ble kompakt, og det var uventet også for meg. Men jeg synes det funker helt sinnssykt bra og gir låtene et løft. Likevel ble platen mer akustisk, med ekte instrumenter, enn jeg først trodde da jeg så for meg en hardcore elektronisk plate.

– Jeg lagde låter, hun laget en installasjon. At jeg fikk noe visuelt ut av det jeg holdt på med, hadde mye å si, forklarer Susanne:

– Jeg hadde først tenkt å være konkret, beskrive ulike roller i bordellet, men gjennom samarbeidet med Kristin ble det mye mer abstrakt og fra en annen verden. Tekstmessig ble retningen helt annerledes, og musikalsk gjorde samarbeidet sitt til at det ble mer dunkelt og stemningsfullt.

Hun karakteriserer «The Brothel» som «litt barnslig», fordi det musikalske uttrykket er så rett og på sak og enkelt å forstå.

– Jeg liker at musikken er direkte og snakker klart!

– Jeg har fått en mer selvstendig stil, både sang- og låtskrivermessig. Det er ikke mer gjennomtenkt enn at jeg har lyst til å prøve ut forskjellige ting, sier hun nøkternt.

De første sangtekstene ligger allerede ute på Susannes MySpace-side. «The Silicone Veil», som allerede er blitt en ny låt, begynner med ordene «I’m a larva wrapped in silk. I’m dying in burning flesh. Let me out, let me ache and itch!»

Nå skal hun ut og spille, og det starter 16. mars på Internasjonalen med minikonsert i regi av NRKs Lydverket, som også vil sende klipp dagen etter. Festivaler som Øya og Slottsfjell er også klare, og ifølge Sundfør blir det «en del».

– Det er givende når det er et bra publikum. Da er det gøy og jeg blir glad i jobben min! (©NTB)

Publisert fredag 12. mars 2010 kl. 15:05.