Kroken på døra for dyresirkusene?

I sommer som alle somre har de fire store norske sirkusene inntatt Vestfoldbyene én etter én med fargesprakende telt og trailere fullpakket med dyr. Når teppet går opp hver kveld, er elefanter, hester, hunder og sjøløver en forventet del av showet.
Dyrevernsorganisasjonene har lenge anklaget sirkusene for uverdige forhold for disse dyrene. I høst skal Mattilsynet se nærmere på sirkusene og vurdere et eventuelt forbud mot alle eller noen dyrearter i sirkus.

Filmet mishandling

Thomas Hvål Olsen fra Tønsberg har undersøkt sirkusdyrs leveforhold i Vestfold i flere år, blant annet sammen med den britiske elefanteksperten Joyce Poole. Hvål Olsen er Vestfold-koordinator i NOAH, en landsdekkende dyrevernsorganisasjon. Nå håper han dyr blir totalforbudt i sirkus i Norge, slik det skjedde i England.
– NOAH har film- og bildebevis på at norske sirkus bruker trenere som mishandler dyrene. De er i trange bur eller innhegninger hele natta og det meste av dagen, sier Hvål Olsen.
Hos elefanter, hester og andre dyr har det blitt registrert tvangsadferd som er klare tegn på dårlige levekår for dyrene. Fem år har gått siden Mattilsynet fikk i oppdrag av Landbruksdepartementet å utarbeide en liste over dyr som skal tillates i sirkus. Arbeidet begynte ikke før i 2006, og skal etter planen avsluttes i høst. Hvål Olsen er skuffet over at prosessen drar ut.
– De bare utsetter og utsetter det, alt annet enn dyrevern prioriteres først. Det er ingen grunn til at dyr skal være lov på sirkus i dag, sier han.

Knallhard bransje

Å drive et tradisjonelt dyresirkus er ingen økonomisk fest. Av de norske sirkusene Merano, Arnardo, Agora og Zorba er det bare Merano som har hatt et betydelig overskudd de siste årene. Sirkuset hadde et overskudd på 5,2 millioner i fjor, mens de andre har hatt små overskudd. Zorba er det minste av de fire og drev med underskudd i 2006.
– Det er en knallhard bransje, og på ingen måte noen fet business. Vi merker større konkurranse fra festivaler, det er veldig væravhengig, og dieselprisene stiger, medgir Agora-direktør Jan Ketil Smørdal.
En stor del av sirkusenes budsjetter går med til hold og transport av dyrene. Verken Agora eller de andre har allikevel noen planer om å slette dyreinnslagene fra programmet.

Holder på dyrene

– Klassiske sirkus skal inneholde dyr, det er en viktig del av det vi gjør, sier Arnardo-direktør Arild Arnardo, og utelukker at de frivillig kommer til å fjerne dyrene fra manesjen.
NOAH, Dyrebeskyttelsen og Dyrevernalliansen mener det lar seg gjøre å drive sirkus uten dyr med stor suksess – og kanskje til og med mer profitt.
– Det er et gufs fra fortiden når man tvinger dyr til å opptre for vår underholdning. De tradisjonelle sirkusene har utspilt sin rolle, men de har gode muligheter til å omstille seg hvis bare viljen er der. Sirkusene tviholder på dyrene, mens det kunne vært mer å tjene på å se fremover, sier Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen.

Nysirkus

Mens dagens unge svikter som publikum på de tradisjonelle sirkusene, opplever dyreløse sirkus et enormt oppsving. Nysirkusbevegelsen er eksempel på sirkus som har sett nye veier og håvet inn penger på den internasjonale arenaen – med helt dyrefrie forestillinger. Kanadiske Cirque du Soleil omsetter for tre milliarder i året med sine show som er basert på sjonglering, akrobatikk og klovneri kombinert med teater, musikk og dans. Svenske Cirkus Cirkör omsetter for 25 millioner årlig. Og begge disse sirkusene har forestillinger med stor suksess i Norge.
Nysirkus er ennå ingen stor nisje her til lands, men interessen er økende. Norsk Kulturråd bevilger stadig mer penger til store og små nysirkusprosjekter over hele landet.
– Vi har blant annet gitt 450.000 kroner til Bjerke nysirkus, noe som er et veldig stort beløp til ett prosjekt. Det er en kunst i utvikling, det skjer mye og vi følger med, sier Mari Johansen i Kulturrådet.