Mer enn en sommeridyll

– Hei, gutter. Hvordan står det til?

Fredrik Thorbjørnsen ser på de to karene som sitter i sofaen med hver sin kaffekopp. På den ene ytterveggen til det lille, røde huset vi nettopp har trådt inn i henger det en livbøye. «Hvasser Losstasjon» står det på den.

– Vi drar snart, svarer en av de to. Båten vi skal møte er inne i fjorden om noen minutter.

Ikke lenge etter sitter vi en oransje og hvit losbåt. Det blåser surt og himmelen er mørk.

– Dette gjør vi hver dag, hele året. Det står på hue innimellom her, men da er det bare å bite seg fast, smiler Fredrik. På veien bort til båten vi skal møte kommer vi til å kjøre forbi to av de mest fantastiske strendene her på Hvasser.

Vakre strender

Sjøsprøyten pisker mot vindusviskerne som går for fullt fremme i båten. I bakgrunnen skurrer «Sønnavindsvalsen» fra en radio.

– Der borte ser dere den ene stranda, nordbukta på Sandøya, sier Fredrik og peker på en øy like bortenfor.

– Den andre vakre stranden her ute er Lilleskagen. Og der ser dere tre av de mest populære øyene vi har. Fredrik peker forbi en seilebåt. Østre og vestre Bustein og Ildverket. Der finner du noen veldig nydelige laguner.

Vi ser en stor blå og hvit båt like foran oss. Den snur, gir losskøyta le og lar den komme inntil. En taustige blir kastet ut, og en mann klatrer om bord til oss. Ikke lenge etter er vi tilbake ved brygga, godt fortøyd. Himmelen nærmer seg svart.

– Vi må nok kjøre innom meg på veien til neste stoppested. Dere er ikke akkurat kledd for dette været, ler Fredrik og viser oss veien til bilen hans.

Vanntett los

– Skjærgården her og i Vestfjorden er en egen eventyrverden. Selv i dårlig vær som dette, sier Fredrik.

Han stopper bilen utenfor et hvitt hus, løper inn og kommer ut igjen med en stor, grønn paraply og en regnjakke.

– Det neste jeg skal vise dere er utsiktspunktet Tjønneberget. Det er en fantastisk utsiktspost som tidligere var et militært område. Gjerdene klipte de ned på vårparten, og nå er det åpent for allmennheten.

I en smal nedoverbakke kjører vi forbi Hvasser bakeri, eller «Havbakeriet» som Fredrik kaller det.

– Brødet der er helt utrolig godt.

Vi ankommer Tjønneberget. Været har blitt alt annet enn bedre.

– Nå, er dere klare for litt regn da? smiler Fredrik. – Det er i hvert fall jeg. En los må tåle litt vann, vet dere.

Vi klatrer ut av bilen. Regnet kommer fra alle kanter, og den grønne paraplyen som skulle gi ly og holde oss tørre møter på et vindkast og vrenger seg så spilene står til alle kanter.

– På en solskinnsdag kan man se Færder, langt sør i Skagerrak, Østfold, Koster, Hvaler, Hurumlandet, Svenner fyr, vindmølleparken sør for Strømstad, roper Fredrik for å overdøve været og forklarer utsikten.

Men vi må overgi oss og løpe tilbake til bilen. I den blir vi sittende. Lenge. Vinduene er dekket av dugg, og regnet fosser fortsatt utenfor.

– Du finner roen her ute, uavhengig av hvordan været er. Det regner heldigvis på Hvasser i ny og ne også, selv om man kanskje ikke skulle tro det. Som los er jeg blitt skjemt bort med god utsikt over vakre steder. Det får jeg oppfylt her oppe.

Fint hele året

– 10. august til 1. juli er den fineste tiden her i mine øyne. Det mange ikke vet er at Hvasser er et utrolig sted hele året, ikke bare om sommeren. Det er vakkert hvordan de fire årstidene skifter her ute. Fredrik ser ut av bilvinduet.

– På vinteren ligger isen tett. Da er det fint å se på hvordan båtene bryter gjennom den. Det er eventyrlig. På høsten gir solen et flott fargespill, og blåbær, slåper, ville bringebær og bjørnebær dukker opp. På våren kommer trekkfuglene tilbake.

– Det finnes også fantastiske friluftsområder, og utrolig mange fine stier å gå. De kan være like fine i sol som i uvær.

Motoren starter, og vi kjører ned fra Tjønneberget. På veien bort til havna møter vi på to godt utrustede sommergjester, et ektepar, Marianne Brun og Per Brun Offerdahl. Han har på seg en gul sydvest, tykke gummistøvler, en stor regnbukse med seler og matchende jakke. Vi ruller ned vinduet for å høre hva de to synes om regnværet.

– Det ser ikke ut som det blir noe særlig bading i dag, nei. Heldigvis er det bra på Hvasser hele året. Uansett, smiler de to bredt. Fredrik stopper utenfor Loshuset. Regnet har omsider gitt seg. Himmelen begynner å bli lys i fargene. Paraply og jakke blir levert tilbake.

– Ja, for dere vet at når dere kommer til Tønsberg skinner sola på Hvasser igjen?