Musikk i en gyllen time

Ketil Bjørnstads kunstneriske uttrykksformer favner vidt. Som skapende musiker besitter han en heller sjelden melodisk åre. I så måte henter han gjerne inspirasjon fra det vi kan kalle romantikkens musikalske arv. Hans "Sommernatt ved fjorden" er solid forankret i denne tradisjonen og representerer samtidig noe originalt skrevet innenfor en slik estetisk ramme. Dette har blitt en klassiker som trolig vil bli stående i lang tid framover. Sammen med mezzosopranen Randi Stene og bratsjisten Lars Anders Tomter ga Bjørnstad klang til søndagens soloppgang på Verdens Ende. I regi av Vestfold Festspillene kunne vi lytte til vakre melodier i en gyllen time. Foruten den allerede omtalte og vel nærmest obligatoriske "Sommernatt ved fjorden" besto denne konserten av Bjørnstads musikk til egne tekster, og til tekster av den engelske poeten John Donne (1572-1631).

I sangen "Solen stiger" ble det sunget og spilt illustrerende om at "havet er som en hånd som gir og tar" og "om sommeren er død og fødsel nær". John Donnes poetiske suite "No man is an island" kretser innholdsmessig om spørsmål knyttet til menneskelivets mening. Donne, som for øvrig avsluttet sitt yrkesliv som "dean" (domprost) ved St. Paul's Cathedral i London, konkluderer med at tross alle paradokser finnes det en tanke og hensikt bak det hele.

Randi Stenes stemme er varm og distinkt. Den lyder jevnt og vakkert i samtlige registre, men framfor alt poetisk. Tilsvarende virkningsfullt var Anders Tomters bratsjspill. Kombinasjonen mezzosopran/bratsj fungerte her optimalt. I kraft av sitt klaverspill var Ketil Bjørnstad ikke her en musiker som høyrøstet tiltrakk seg oppmerksomhet. Snarere skapte han et klingende fundament som bidro til å profilere samspillet mellom sang- og bratsjstemmen. Som ekstranummer ønsket trioen Bjørnstad, Stene og Tomter den gryende dag velkommen med sangen "The Break of Day".