Homogent sammensurium

Hvordan få jazz, køntri, americana, rock, pop, blues, østeuropeisk folkemusikk, avantgarde, psykedelia, metal, spagettiwestern og støyrock til å virke homogent? Jo, da må du enten hete Mike Patton – eller Chrome Hill. Den beste beskrivelsen av Chrome Hills tredje plate er det solide jazzordet: "Sløyt". "Earthlings" er en organisk og dynamisk bunt av grøssende gode improvisasjoner som om Tom Waits hadde spilt saksofon i stedet for å synge. Følelsen på plata er på den ene siden som å lytte til noe urmusikalsk, à la fadosang, på den andre siden intens og rotekte blues – og noe midt imellom, i hvile-skjærene, er det sakralt som når et orgel fyller kirkerommet. Smerten og uttrykket er til å ta og føle på: På denne plata synger alle instrumentene bedre enn noen vokalist. Og selvfølgelig er det en tønsbergenser med på plata. Tidligere Jaga Jazzist-mann Jørgen Munkeby. Produksjonen er åpen og fin og veldig ren – neppe mye etterproduksjon og fjas.