Mykt, lyrisk, vakkert

BOK:
Synne Lea: «Du har et sted å løpe inn»
Cappelen Damm, 2010, 70 s.

Da Synne Lea fra Åsgårdstrand debuterte i 2003 med diktsamlingen «Alt er noe annet», høstet hun rikelig med lovord. Jeg møter henne første gang nå i samlingen «Du har et sted å løpe inn». Det er nærhet, varme og ro i strofene hennes som synes å ha en sammenheng gjennom huset ved stranden og barnet som ligger i sin seng.

Disse to motivene er gjennomgående i praktisk talt alle strofene i samlingen. Huset gir forankring og trygghet knyttet både til fortid og nåtid. Innledningsstrofen slår an tonene: Hvis du hører meg,/kan jeg se deg./ Huset ligger/ved en liten strand. Jeg står/ i vinduet. Du trenger ikke/ banke på./ Snart merker du at ingen/strender kan være små./
Så følger strofer der husets rom fylles, både av minner og ikke minst av barn. Og om skjør kontakt, om nærhet, og glede, men også om vekst og endring. Den lyriske jeg-stemmen går i dialog med den andre, med barnet som hviler eller sover.
Slik jeg opplever Synne Leas dikt, preges de av en blanding av drømmeaktige og konkrete bilder av natur og mennesker. Enkeltvis kan verselinjer kombinere konkrete sansninger og overrumplende sammenstillinger av ordbilder som gir utfordrende, overraskende og tidvis gåtefulle metaforer. Jeg tror lyrikkinteresserte vil berikes av lesningen, her er strofer som tåler repeterende gjenlesning.